Hvordan oppfatter vi rom? Bli med på workshop og forelesning 24. september om hvordan treskjæring kan gjøre deg bedre til å lukeparkere.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Hva er likheten mellom treskjæring og lukeparkering med bil?
Norgesforskningsråd
Publisert
Jo, i begge tilfeller trenger du hjernens evne til å forestille seg tredimensjonale rom.
Marte Sørebø Gulliksen er trekunstner og professor ved lærerutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun utforsker forholdet mellom motorikk, sanseinntrykk, minner, fysisk aktivitet og kunstnerisk uttrykk.
Da hun selv ble rammet av hjernekreft og mistet evnen til å visualisere kompliserte former, bidro det til en dypere forståelse av samspillet mellom hjerne og hender.
Noen av resultatene kan du se utstilt på Notodden 9. september–11. oktober under Forskningsdagene i form av utskårne arbeider i osp. De er inspirert av celletypen purkinje, som finnes i lillehjernen.
Du kan også bli med på workshop og forelesning 24. september om hvordan treskjæring kan gjøre deg bedre til å lukeparkere. Hvordan oppfatter vi rom?
– Målet med det hele er å formidle ny, tverrfaglig forskning om hvordan vi som mennesker oppfatter og forstår tredimensjonale rom, forteller Marte S. Gulliksen.
Hun er fascinert av at nevrovitenskapelig forskning kan kaste nytt lys over tradisjonelle håndverksteknikker. Hun deler denne begeistringen i forelesningen, som holdes torsdag 24. september.
– Målet med det hele er å formidle ny, tverrfaglig forskning om hvordan vi som mennesker oppfatter og forstår tredimensjonale rom, forteller Marte S. Gulliksen.(Foto: Privat)
Gulliksen begynte å skjære i tre som barn. Da hun studerte forming på Høgskolen i Bergen som 22-åring, gikk det opp for henne at hun kunne finne sitt kunstneriske uttrykk i treskjæringen. Senere tok hun hovedfag i forming på Høgskolen i Telemark og doktorgrad ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
– Jeg begynner i skogen, der jeg varsomt velger et tre som kan felles, kanskje et som er skadet. Jeg kløyver stokken og begynner å skjære ut fra hvordan årringene går i dette trestykket, og hvordan jeg forestiller meg at det kan bli til noe interessant, sier Gulliksen.
– I treskjæringen bruker jeg min kognitive evne til å visualisere en framtidig form. I den prosessen henter jeg inn mine tidligere erfaringer med trematerialer og med tredimensjonale rom, som er lagret i sanseerfaringer fra hender, kropp og øyne, som «mentale kart» over omgivelsene våre. Samtidig trigger mine bevegelser i prosessen også episodiske minner om tidligere prosesser og andre assosiasjoner om det jeg ønsker å lage. Det er den samme type kognitive evner som vi bruker i andre sammenhenger, som når vi for eksempel skal løse en matematisk ligning og når vi skal lukeparkere.
Hjernekreft ble en øyeåpner Etter at hun i en periode hadde forsket på sine egne kunstneriske prosesser i treskjæringen, oppdaget Gulliksen at hun ikke lenger hadde evnen til å forestille seg det hun skulle lage og forstå hvordan arbeidet så ut på baksiden. Det å arbeide med emnet fra ulike vinkler ble umulig.
– Det skjedde samtidig med at jeg ble diagnostisert med hjernekreft, og det viste seg at kreften var i akkurat den delen av hjernen som er sentral for å visualisere tredimensjonal form. Jeg klarte å jobbe videre med treskjæringen, selv om jeg mistet denne evnen. Jeg fant fram til teknikker som kunne hjelpe meg, og dermed kunne jeg samle inn datamateriale om min egen prosess.
Etter en vellykket operasjon kom visualiseringsevnen tilbake, og Gulliksen kunne igjen lage avanserte former.
Celle i lillehjernen
Hjerneforskeren Ramón y Cajal fikk i 1906 nobelpris, sammen med Camillo Golgi, for sitt arbeid med å kartlegge strukturer i nervesystemet. Det var hans tegning av purkinjecellens kompliserte forgreninger som inspirerte Gulliksen til serien av skrin og skåler som stilles ut i Notodden under Forskningsdagene.
Arbeidene vises sammen med stillbilder og video som dokumenterer prosessen, og skriftlige refleksjoner og studiofoto av fotograf Marek Podowski.
På workshopen blir det mulig å utforske sine egne evner. Her deltar flere forskere, og medlemmer av Guvihaug Vikinglag, som er opptatt av gamle treskjæringsteknikker.
Utstillingen er en del av forskningsprosjektet Making Matters. Resultatene fra prosjektet vil komme lærerutdanningen til gode:
Annonse
– Min bakgrunn er fra lærerutdanningen, og jeg har forsket på hvordan vi lærer. Et hovedspørsmål jeg belyser, er hvilke ferdigheter som øves i grunnskolens kunst- og håndverksfag. Det vi lærer når vi jobber med treskjæring og annen forming, er en grunnleggende ferdighet som vi også bruker i andre fag i skolen.
