I 2004 omkom mer enn 280 000 mennesker som en følge av tsunamien i Sørøst-Asia. 84 av dem var nordmenn.

Flere enn 2000 kunne også vende hjem til Norge igjen, mer eller mindre fysisk uskadde. Men hvilke psykiske skader hadde de meg seg i bagasjen?

Det har vært et viktig forskningsspørsmål for Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i årene etter at katastrofen rammet. Åtte større og mindre prosjekter er nå ferdige eller i sluttfasen.

Ett av prosjektene som fortsatt pågår, er en oppfølgingsstudie av reaksjoner hos de som opplevde tsunamien. Studien er finansiert av Forskningsrådets program for psykisk helse.

Stort sett går det fint med de overlevende, men én av ti sliter med posttraumatisk stressyndrom (PTSD), ifølge doktorgradsstipendiat Ajmal Hussain.

I alarmberedskap

– Posttraumatisk stressyndrom kjennetegnes blant annet av at man opplever invaderende minner og gjenopplevelser av hendelsen, som flashbacks og mareritt.

– Å unngå aktiviteter og situasjoner som minner en om traumet, er også vanlig. Et tredje kjennetegn er at kroppen er i konstant alarmberedskap, forklarer Hussain.

Studien hans viser at det er personer som har vært i dødsfare som opplever slik alarmberedskap. Dette funnet vil gjøre det lettere for en lege å stille diagnosen PTSD, med tanke på at alvorlig trussel mot eget liv er selve forutsetningen for diagnosen.

Stipendiaten, som er lege og under spesialisering i psykiatri, er ansvarlig for den siste av to runder med spørreundersøkelser som ble gjennomført et halvt år og to år etter katastrofen.

Rundt 700 voksne som befant seg i et tsunami-rammet land eller område, deltok i begge undersøkelsene.

Hussain har også dybdeintervjuet 63 av dem som var i Khao Lak, et av de hardest rammede områdene i Thailand. Intervjuet fant sted 2,5 år etter katastrofen.

Et viktig mål har vært å undersøke de psykiske helsekonsekvensene av å oppleve en katastrofe, og da spesielt langtidseffektene og symptomforløpet. Han har også lett etter spesifikke tegn som kan forutsi at en person vil få alvorlige psykiske problemer etter tsunamien.

Bør forebygge

Et av Hussains hovedfunn er at personer som har symptomer på stressykdom et halvt år etter katastrofen, også hadde de samme symptomene etter to år.

Dette er svært interessant, mener Husseins veileder Lars Weisæth, som også er koordinator for tsuniamiprogrammet ved NKVTS.

– Funnene antyder at hvis man har tidlige symptomer på stressykdom, vil de vedvare om man ikke får hjelp. Det betyr at det vil være viktig å sette i verk forebyggende tiltak på et tidlig tidspunkt. I tillegg har Ajmal gjort funn som vil gjøre det lettere å stille diagnosen PTSD, sier Weisæth.

Resultatene fra tsunami-forskningen kan også overføres til andre dramatiske hendelser og ulykker hvor det ikke finnes noen konkrete personer å bebreide, ifølge Weisæth.

Nyttig å dra tilbake

Både Hussains resultater og studier kollegene hans har gjennomført, viser at det er en tett sammenheng mellom det de overlevende har opplevd og sett, og graden av ulike psykiske helseproblemer i etterkant.

Blant dem som selv befant seg i dødsfare og samtidig mistet noen i tsunamien, har en av to posttraumatisk stressyndrom, depresjoner og unormale sorgreaksjoner to år etter.

Dette innebærer at hjelpetiltak ved framtidige katastrofer må bli mer skreddersydd og rettet mot dem som trenger hjelpen mest, mener Weisæth.

– At helsevesenet tar en aktiv rolle og tilbyr oppfølging, ser ut til å være svært viktig, i og med at svært få oppsøker hjelp selv, påpeker han.

I etterkant av tsunamien tilbød myndighetene såkalte tilbakereiser hvor de overlevende fikk reise til Thailand. Disse reisene hadde en positiv virkning for mange, ifølge Weisæth.

– Dette er en form for eksponeringsterapi, hvor man oppsøker situasjonen, opplever mestring og lærer forskjell på her og nå og der og da. For mange viste tilbakereisene seg å være til stor hjelp, og kanskje mer effektivt enn samtaleterapi, mener han.

Lenke:

Forskningsrådets program: Psykisk Helse (PSYKISKHELSE)