Lurer "russerne" i havdypet

Kongrekrabben er hittil regnet som et skadedyr både av fiskere og forskere, og sprer seg vest- og sørover langs norskekysten.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Løser konflikter

Nå har fiskerne fått en ny alliert i kampen mot krabbenes skadelige herjinger. Stipendiat ved Havforskningsinstituttet i Bergen, Hallvard Godøy, tar sin doktorgrad på “kongekrabbetrøbbel”, med fokus på tiltak for å redusere bifangsten og skadene kongekrabbene gjør.

Forskningsprosjektet kan vise til resultater som får stor økonomisk betydning for fiskeriene i nord, og etter hvert kanskje også sørover langs norskekysten.

- Et aktuelt tiltak er å heve garn, teiner og liner opp fra havbunnen, slik at kongekrabben ikke kommer i kontakt med fangstredskapene.

Nye garntyper

Det viser seg at pålesatte garn (stolpegarn) reduserer fangstene av torsk med 30 - 40 prosent sammenlignet med standard garnbruk, og metoden er derfor ikke så effektiv mot kongekrabben på bratt eller skrånende sjøbunn. Der havbunnen er flatere viser det seg imidlertid at stolpegarnene kan være meget effektive, fordi kongekrabben ikke når opp til garnet og kan ødelegge fangsten. Denne måten å sette garn på går ikke utover fangstmengden.

Forskningsresultatene viser at det er det samme med annen fangstredskap, i forholdet mellom bunn- og pålesatt lineredskaper. Under linefiske har det vært et tilleggsproblem at kongekrabben tar agn fra lina, i tillegg til å skade torsken.

Ser på adferd

- Forskerne vurderer også settetid og ståtid for redskapene opp mot adferd og døgnaktivitet for kongekrabbe og torsk, slik at det blir færre “kollisjoner”. Skal man drive tradisjonelt torskefiske på områder med store krabbeforekomster, er det nødvendig å finne redskapsløsninger som reduserer bifangsten av kongekrabbe, forklarer Godøy.

Bryter med reglene

"Krabbefelt. Til slutt skulle russerne lykkes med å invadere norske farvann - med svære krabber. Kongekrabbene har spredd seg voldsomt de siste årene. (Foto: Hallvard Godøy, Havforskningsinstituttet i Bergen)"
"Krabbefelt. Til slutt skulle russerne lykkes med å invadere norske farvann - med svære krabber. Kongekrabbene har spredd seg voldsomt de siste årene. (Foto: Hallvard Godøy, Havforskningsinstituttet i Bergen)"

Fangst av kongekrabbe har hittil vært begrenset til forsøks - og forskningsfangst etter avtale med russerne. Dette bryter ifølge forskerne med tankegangen om å opprettholde det biologisk mangfoldet.

Det at kongekrabben sprer seg i norske farvann uten at vi kjenner følgene, bryter også med naturforvaltningens “føre - var” - prinsipp. Norge er forpliktet til å ta vare på arter og særtrekk ved den norske naturen.

Internasjonale avtaler slår fast at innføring av nye arter ikke er tilrådelig. Det kan redusere det biologiske mangfoldet eller fortrenge andre arter, og skape uønskede økologiske konsekvenser.

Vi kjenner til flere “inntrengere” i norsk fauna. Lakseparasitten (Gyrodactylus Salaris), furunkulose og vasspest er “skrekkeksemplene”. Men også mink, kanadagås og ørekyte er importerte arter.

En hastesak

Forskerne vet allerede nok til å fastslå at kongekrabben vil få innvirkning på naturmiljøet og sjøbaserte næringsaktiviteter. Krabben sprer seg raskt vest- og sørover langs norskekysten.

Krabbenes vandringer gjør at den kan komme inn i områder der det drives næringsfiske etter skalldyr som har et naturlig tilhold i Norge - som hummer og taskekrabbe. Den vil konkurrere om maten med disse artene, og det vil kunne få negative følger. Kongekrabbens spredning kan også påvirke havbruksnæringen, spesielt skjellnæringen.

Kommersiell fangst

Slik sett er det et tilsynelatende paradoks når et annet motiv for kommersiell fangst er å skape nytt næringsgrunnlag. Kommersielt basert fangst kan nemlig vise seg å bli lukrativ butikk for norsk næringsliv. Det er økt fokus på krabben som ettertraktet fiskeressurs, og mange land har et marked for kongekrabben.

Når Norge fra høsten starter kommersiell fangst, er deltagerne de samme hundretalls fiskerne som har hatt problemer med kongekrabben som bifangst, og som har blitt tildelt krabbekvoter allerede.

Vanskelighetene har vært mest merkbare i Varangerfjorden i Øst-Finnmark. Mengden krabber i fangsten har økt etter at den store “invasjonen” kom i 1992. Fiskerne taper penger, og mesteparten av bifanget krabbe dør pga av skader den pådrar seg i fiskeredskapene. De roter seg inn i garn, henger seg på liner, tar agn/fisk og går i teinene. Om våren står krabbene i de områdene der torskefisket foregår, noe som til tider kan resultere i store bifangster.

Eksporten krabber oppover

Norge skal fiske 100 000 krabber i år, russerne 300 000. Gjennomsnittsvekta i fjor var på 4,3 kilo, og det ga en samlet fangst på 430 tonn krabbe i rund vekt. En fisker får ca kr 85,- per kilo, noe som betyr en førstehåndsverdi på rundt 36,5 millioner kroner.

Det meste av den norske fangsten landes i fiskeværet Bugøynes i Sør-Varanger kommune. I 2000 gikk ca 60 prosent av den norske kongekrabben til Japan, 20 prosent til Europa, 15 prosent til USA og 5 prosent ble igjen i Norge.

Les mer

Powered by Labrador CMS