Finner genmodifisert mais

Norske forskere har utviklet bedre verktøy for å identifisere genmodifiserte komponenter (GMO) i mat.

Ny metode identifiserer både hvilke typer genmodifisert mais som finnes i matvaren og den eksakte mengden av GMO. (Illustrasjon: Nofima)
Ny metode identifiserer både hvilke typer genmodifisert mais som finnes i matvaren og den eksakte mengden av GMO. (Illustrasjon: Nofima)

– Vi har utviklet en metode som er enkel å bruke. Den identifiserer både hvilke typer genmodifisert mais som finnes i matvaren og den eksakte mengden av GMO, forteller seniorforsker Askild Holck i Nofima.

Etter hvert som globalisering øker og matvarer importeres fra stadig flere regioner, øker også behovet for nøyaktig kunnskap om hvilke komponenter ulike matvarer inneholder.

Dette er spesielt relevant for GMO, fordi forskjellige regioner har tatt svært ulike standpunkt.

Mens EU og store deler av Europa er veldig restriktive og forbrukerne i disse landene er skeptiske, har USA, Latin-Amerika, India, Kina og Sørøst Asia åpnet for bruk av GMO og forbrukerne i disse regionene er ikke skeptiske.

I dag dyrkes genmodifiserte planter på ti prosent av all dyrket mark, hvilket er 148 millioner hektar. Soyabønner, mais, raps og bomull utgjør flesteparten av de genmodifiserte plantene.

Identifiserer nye varianter

Samtidig som bruken av GMO øker, øker også antallet GMO-varianter. Dette stiller strengere krav til analyseverktøyene, som også må fange opp de nye variantene.

– Metoden vi har utviklet er en såkalt PCR-metode for å påvise genmodifisert mais. PCR er den vanligste metoden for å diagnostisere DNA, og PCR-enzymet brukes til å lage kopier av tidligere tråder.

PCR står for Polymerase Chain Reaction (Polymerase kjedereaksjon, på norsk også kalt PKR). Det er en metode for å lage mange kopier av en bestemt DNA-sekvens uten bruk av levende organismer.

– Vår metode fanger opp fem nye varianter og baserer seg på å formere opp DNA som er tilstede i matvarene. Den er veldig følsom og kan påvise ned til noen få molekyler, sier Holck.

I metoden tilsetter forskerne en kjent mengde av molekyler som ligner på molekylene fra GMO-en. Disse kalles kompetitorer, og oppformeres samtidig med DNA fra GMO i prøven.

Den relative størrelsen på signaler for GMO-ene og kompetitorene gjør det mulig å beregne mengden av hver enkelt GMO i prøven.

Fra kvalitativ til kvantitativ

Askild Holck. (Foto: Nofima)
Askild Holck. (Foto: Nofima)

EU, og for så vidt også Norge, har de strengeste GMO-kravene. Mat som inneholder mer enn 0,9 prosent GMO må merkes spesielt.

Dermed er behovet for eksakte målinger stort, samtidig som det er meget vanskelig å gjøre nøyaktige kvantitative målinger av molekyler som bare foreligger i noen få kopier.

Metoden forskerne benytter gir gode kvantitative resultater nettopp fordi GMO-molekylene og kompetitormolekylene er nesten identiske og dermed oppfører seg likt under oppformeringen. Kompetitormolekylene virker samtidig som kontroll på at oppformeringen har gått som den skal.

Systemet er laget slik at alle kompetitorene kommer fra det samme molekylet og dermed tilsettes prøven i akkurat samme antall. Dette forenkler både kalibreringen av metoden og behandlingen av resultatene. Metoden kan dermed tenkes brukt i kommersielle analyser.

– Noe av det mest interessante med metoden er at den lett kan overføres til en hvilken som helst kvalitativ PCR og gjøre den kvantitativ, fordi vi nå kan telle antallet molekyler, avslutter Holck.

Powered by Labrador CMS