En svane leter etter mat i vannplantene, mens folk i robåten prøver å unngå krypsiv (Foto: Therese Fosholt Moe, NIVA)
En svane leter etter mat i vannplantene, mens folk i robåten prøver å unngå krypsiv (Foto: Therese Fosholt Moe, NIVA)

Forskere skal løse Sørlandets krypende mysterium

I Agder tar krypsiv over stadig større områder i elvene. Nå skal norske forskere jobbe med kolleger fra hele verden for å bidra til å løse det verdensomspennende mysteriet.

Published

I elva Otra, som renner fra Setesdal til Kristiansand, har det vært store problemer med krypsiv de siste tiårene.

Enkelte plasser er båtliv og fiske blitt umulig i det tette sivet, og badeliv i elva er lite fristende når planter ligger som et teppe i vannoverflaten. Krypsivet kan dessuten tette igjen vanninntaket til kraftanlegg, fortrenge andre arter og ødelegge gyteplasser for laks.

Det er derfor brukt store ressurser på å forsøke å fjerne krypsivet med å klippe dem med ulike maskiner.

– Massevekst av vannplanter i elver og innsjøer er et verdensomspennende problem, og hvert år brukes det betydelige summer på å få vannplantene fjernet. Dessverre viser det seg at fjerning ikke hjelper over tid, plantene kommer bare tilbake, sier forsker Susanne Schneider ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

I samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og forskere fra Brasil, Sør-Afrika, Frankrike, Tyskland skal forskere ved Norsk institutt for vannforskning finne årsakene til den eksplosive masseveksten. De vil også finne ut hva som skjer med økosystemet når man fjerner vannplantene.

Krypsiv

Krypsiv er tre til 20 centimeter høye strå som av og til ligger ned og slår røtter.

Blomstene sitter i små hoder på sprikende grener.

Krypsiv er en såkalt amfi-atlantisk art som vokser på torvmark og i ferskvann.

Det latinske navnet er Juncus bulbosus .

Kilde: Store norske leksikon

Ikke bare negativt

Til tross for problemene med krypsiv mener Schneider at det utelukkende negative bildet som males av vannforvaltere og folk flest, må nyanseres:

Vannplantene fører nemlig også med seg en rekke positive effekter for økosystemet i vannet, og prislappen for fjerning kan dermed bli høyere enn leien av en klippemaskin.

– Vannplantene holder elva ren ved å rense vannet for næringsstoffer. Dessuten danner de leveområder for dyr og alger under vann og er matkilde for fugl og fisk, som videre forsyner mennesker med mat, ramser Schneider opp.

– Ikke minst hindrer vannplanter oppblomstring av giftige cyanobakterier.

Vil finne årsaker, ikke kurere symptomer

Forskere har tidligere antatt at høyt næringsinnhold i elver og ferskvann er årsaken til masseveksten av vannplanter.

Men bildet er sannsynligvis mer sammensatt, og det nye forskningsprosjektet kommer til å bli det første som i så stor skala skal undersøke hvilken kombinasjon av naturlige forhold og stressfaktorer som forårsaker masseveksten.

– Dette gjør det mulig å ta tak i de underliggende årsakene til masseveksten av vannplanter, i stedet for å prøve å «kurere symptomene», slik som er praksis nå, sier Schneider.

Bruker identiske metoder

Feltarbeidet i Norge består av undersøkelser og eksperimenter med krypsiv, og skal foregå i Otra.

Forskerne skal bruke identiske metoder for de planlagte vannplante-eksperimentene i alle de fem landene – Norge, Frankrike, Tyskland, Sør-Afrika og Brasil – slik at de kan sammenligne resultatene og skille ut de generelle konsekvensene fra de stedsspesifikke.

Deretter skal de utvikle en modell som skal kunne brukes på en hvilken som helst elv i hele verden for å finne ut av den totale risikoen, eller fortjenesten, ved å fjerne vannplantene.

Arbeidet skal resultere i en slags kokebok som er beregnet på forvaltningen.

– Generelle konsekvenser av plantefjerning kan kun avdekkes ved å sammenligne et stort antall områder som har blitt analysert ved bruk av de samme metodene, slik som vi skal gjøre. Vi håper at andre forskere følger opp vårt initiativ ved å bruke våre metoder, slik at deres arbeid bidrar til å forbedre kunnskapen om elver og innsjøer med tett vegetasjon, avslutter Schneider.

Om prosjektet:

Det internasjonale prosjektet, som kalles MadMacs («Mass development of aquatic macrophytes»), skal i løpet av tre år med koordinert forskning danne et balansert syn på funksjonen som vannplantene har i elver og innsjøer over hele verden.

Prosjektet starter offisielt med et kick-off møte i Frankrike i februar 2019 og er planlagt avsluttet i 2022.

MadMacs-prosjektet er et norsk-koordinert samarbeidsprosjekt mellom Norge (NIVA og NMBU), Tyskland, Frankrike, Sør-Afrika og Brasil.

Prosjektet er finansiert av EU-initiativet Water Joint Programming Initiative.

rypsivprosjektet på Sørlandet finansierer i tillegg deler av det norske prosjektet i Otra.