I elva Otra, som renner fra Setesdal til Kristiansand, har det vært store problemer med krypsiv de siste tiårene.

Enkelte plasser er båtliv og fiske blitt umulig i det tette sivet, og badeliv i elva er lite fristende når planter ligger som et teppe i vannoverflaten. Krypsivet kan dessuten tette igjen vanninntaket til kraftanlegg, fortrenge andre arter og ødelegge gyteplasser for laks.

Det er derfor brukt store ressurser på å forsøke å fjerne krypsivet med å klippe dem med ulike maskiner.

– Massevekst av vannplanter i elver og innsjøer er et verdensomspennende problem, og hvert år brukes det betydelige summer på å få vannplantene fjernet. Dessverre viser det seg at fjerning ikke hjelper over tid, plantene kommer bare tilbake, sier forsker Susanne Schneider ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

I samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og forskere fra Brasil, Sør-Afrika, Frankrike, Tyskland skal forskere ved Norsk institutt for vannforskning finne årsakene til den eksplosive masseveksten. De vil også finne ut hva som skjer med økosystemet når man fjerner vannplantene.

Ikke bare negativt

Til tross for problemene med krypsiv mener Schneider at det utelukkende negative bildet som males av vannforvaltere og folk flest, må nyanseres:

Vannplantene fører nemlig også med seg en rekke positive effekter for økosystemet i vannet, og prislappen for fjerning kan dermed bli høyere enn leien av en klippemaskin.

– Vannplantene holder elva ren ved å rense vannet for næringsstoffer. Dessuten danner de leveområder for dyr og alger under vann og er matkilde for fugl og fisk, som videre forsyner mennesker med mat, ramser Schneider opp.

– Ikke minst hindrer vannplanter oppblomstring av giftige cyanobakterier.

Vil finne årsaker, ikke kurere symptomer

Forskere har tidligere antatt at høyt næringsinnhold i elver og ferskvann er årsaken til masseveksten av vannplanter.

Men bildet er sannsynligvis mer sammensatt, og det nye forskningsprosjektet kommer til å bli det første som i så stor skala skal undersøke hvilken kombinasjon av naturlige forhold og stressfaktorer som forårsaker masseveksten.

– Dette gjør det mulig å ta tak i de underliggende årsakene til masseveksten av vannplanter, i stedet for å prøve å «kurere symptomene», slik som er praksis nå, sier Schneider.

Les også:

Hvor mye tare finnes i Norge?

Bruker identiske metoder

Feltarbeidet i Norge består av undersøkelser og eksperimenter med krypsiv, og skal foregå i Otra.

Forskerne skal bruke identiske metoder for de planlagte vannplante-eksperimentene i alle de fem landene – Norge, Frankrike, Tyskland, Sør-Afrika og Brasil – slik at de kan sammenligne resultatene og skille ut de generelle konsekvensene fra de stedsspesifikke.

Deretter skal de utvikle en modell som skal kunne brukes på en hvilken som helst elv i hele verden for å finne ut av den totale risikoen, eller fortjenesten, ved å fjerne vannplantene.

Arbeidet skal resultere i en slags kokebok som er beregnet på forvaltningen.

– Generelle konsekvenser av plantefjerning kan kun avdekkes ved å sammenligne et stort antall områder som har blitt analysert ved bruk av de samme metodene, slik som vi skal gjøre. Vi håper at andre forskere følger opp vårt initiativ ved å bruke våre metoder, slik at deres arbeid bidrar til å forbedre kunnskapen om elver og innsjøer med tett vegetasjon, avslutter Schneider.