Annonse

En notis fra NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning - les mer.

Historiker Jukka Nyyssönen (t.h.) og arkeolog og humanøkolog Erlend Kirkeng Jørgensen (t.v.) bringer begge ny og relevant kunnskap til en avdeling spesialisert på forskningsspørsmål i skjæringspunktet mellom natur- og kulturarv.

NIKUs nordområdeavdeling styrker kompetansen på klima, forvaltning og urfolk

Publisert

NIKUs nordområdeavdeling har styrket forskerlaget med to nyansatte som har forsket på blant annet forvaltning, urfolk og klimaendringer. Bli bedre kjent med Erlend Kirkeng Jørgensen og Jukka Nyyssönen.

I NIKUs nordområdeavdeling jobber det blant annet sosialantropologer, arkeologer, geografer, biologer og statsvitere. Historiker Jukka Nyyssönen, og arkeolog og humanøkolog Erlend Kirkeng Jørgensen bringer begge ny og relevant kunnskap til en avdeling spesialisert på forskningsspørsmål i skjæringspunktet mellom natur- og kulturarv.

Nyyssönens forskning har i stor grad dreid seg om urfolk og forvaltning, mens Jørgensen har arbeidet med klimaendringer i et langtidsperspektiv.

Graver steinalderhuler for å forstå klimaendringers påvirkning på mennesker

Erlend Jørgensen kom rett til NIKU etter å ha levert doktorgrad i arkeologi/humanøkologi ved Norges Arktiske Universitet – UiT tidligere i år. Her har han forsket på hvordan befolkningsstørrelsen til mennesker i nordlige områder er styrt av klima og miljø i et langtidsperspektiv, og dette tema skal han jobbe videre med i NIKU.

– Hovedambisjonen min er å grave steinalderhuler for å forske på kystøkosystemer. I huler finner vi rester av menneskers liv og bosetning i form av dyrebein, gjenstander og graver. Nye vitenskapelige analysemetoder gjør det mulig å for eksempel rekonstruere fisk- og selbestander over lang tid, og på den måten forstå hvilken variasjon som fantes før den industrielle utnyttelsen av kysten.

Ved å analysere næringskjeder og dyrebestandene over lengre tid, kan man lettere forstå hvordan kystressursene i dag påvirkes av klimaendringer og menneskelig påvirkning på miljøet. Jørgensen bruker også keramikk og skiferredskaper fra steinalderen til å si noe om hvordan mennesker har tilpasset seg tidligere endringer i ressursgrunnlaget.

Ser på hvordan forskning på samiske samfunn er preget av historisk kontekst

Jukka Nyyssönen kommer til NIKU fra Norges arktiske universitetsmuseum. Han har over 20 års erfaring med forskning på samisk historie, og er i ferd med å avslutte et forskningsprosjekt som undersøker forskning på samiske og nordiske samfunn og hvordan slik forskning er påvirket av sin historiske kontekst.

I NIKU skal Nyyssönen blant annet forske på klimaforandringsdiskurser ved reindriftsadministrasjon i nordiske landene. Han bruker ofte tidligere forskning som forskningsobjekt og kilde, og denne metoden han har planer om å jobbe videre med i flere prosjekter.

– Et område jeg har lyst til å ta tak i er hvordan samiske kulturminner har blitt behandlet i historisk og arkeologisk forskning. I tillegg vil jeg forfølge noen av de andre temaene jeg allerede jobber med, blant annet om finsk kolonialisme, forteller han.

Etter han begynte i NIKU har han også blitt med i det pågående forskningsprosjektet PARKAS, som handler om forvaltning av norske nasjonalparker.

Les mer om tilsettingene på hjemmesidene til NIKU

Powered by Labrador CMS