– Folk må bli mindre redde for å plante og bruke bjørk, sier NIBIO-forsker Katrin Zimmer.

Som en av forfatterne bak en omfattende rapport om bjørk i Norge er Zimmer tydelig, og onklusjonen er klar: Lillesøsteren til ask og eik kan benyttes til mye mer enn bare ved.

– Potensialet er enormt. Bjørk er kultur, men det er også vårt tredje viktigste treslag etter gran og furu. Som råvare kan bjørketømmer brukes til mye forskjellig, for eksempel matemballasje og møbler, men også som snekkermateriale i bærende konstruksjoner, sier Zimmer.

– Men vi trenger mer kunnskap. Blant annet mangler vi gode tall for styrkesortering av bjørketømmer.

Vokser raskt og er pen

En av dem som vil ha mer kunnskap om bjørkas egenskaper, er seniorkonsulent Geir Korsvold i Glommen Mjøsen Skog.

– Skogeierne blir mer og mer oppmerksomme på bjørka fordi den vokser raskt, ikke råtner og er vakker å se på, sier han.

Glommen Mjøsen Skog eies av mer enn 7.000 skogeiere fra fylkene Innlandet og Viken. Over et areal tilsvarende 12,4 millioner dekar – fra Røros i nord til Halden i sør – ble det hogd 3,4 millioner kubikkmeter tømmer i 2022. Bare en liten del av dette var bjørk.

Korsvold forteller at mesteparten av bjørketømmeret selges som ved, men at det også eksporteres noe til svensk celluloseindustri.

Mer som sagtømmer

– Mer bjørk kunne vært solgt som sagtømmer. Det går an å få kvistfri bjørk med rette stammer med god skogskjøtsel. Der vokseforholdene er gode i lavlandet, kan hengebjørk egne seg godt. Vi anbefaler å plante bjørk i de områdene der det er veldig mye råte på gran, sier Korsvold.

Problemet akkurat nå er at det ikke er nok bjørkeplanter til å dekke den økende etterspørselen.

– Det er en økende interesse for å plante bjørk blant skogeierne våre. Optimalt burde vi hatt tilgang på langt flere planter enn de 100.000 plantene som i år er sådd inn hos planteskolene, sier han.

Binder mye CO2

Bjørk er dessuten et robust treslag med tanke på klimaendringer. Bjørka vokser raskt og bruker kort tid på å bli hogstmoden.

– Hengebjørk har evnen til å binde store mengder CO₂ på kort tid, forklarer Korsvold i Glommen Mjøsen Skog.

– På kalkrike marker under 400 meter over havet binder hengebjørk dobbelt så mye CO₂ som gran de første 20–30 årene. Det gir et enormt potensial for hurtig karbonfangst.

Seniorkonsulenten forteller at det fremdeles er veldig mye vi ikke vet om bjørkas vekst: – For eksempel har det lenge vært en oppfatning at bjørka produserte mye mindre tømmervolum enn gran.

De norske produksjonstabellene tar i stor grad utgangspunkt i vekst hos dunbjørk. Den kan ikke sammenlignes med vekst hos hengebjørk. 

– Hengebjørk har bedre lønnsomhet enn gran med dagens virkespriser, sier Korsvold. Da er det veksten på god mark som er sammenlignet.

– I tillegg kan hurtigvoksende hengebjørk avhjelpe en forventet reduksjon i virkestilgangen i Innlandet 30 år fram i tid.

Mer kunnskap gir bedre bjørk

Katrin Zimmer ser et stort potensial for utvikling av mer industri knyttet til bjørk. Hun mener bjørka er et treslag med mange spennende muligheter.

– Mange har et forhold til bjørka. Den er en viktig del av den nordiske kulturen. Nå ønsker vi å sette en mer kvalitetstilpasset bruk av bjørk på dagsordenen, sier hun.

Rapporten Bjørk i Norge gir en oversikt over hvor mye bjørk som finnes, prognoser for volum og tilvekst og dagens bruk av bjørk. Videre beskrives brukspotensialet, flaskehalser og barrierer for økt bruk av bjørk. 

Dessuten gir rapporten en gjennomgang av det som finnes av kunnskap om foryngelse og skjøtsel av bjørk.

– Vi har identifisert forskningsbehovet og hvilke muligheter som finnes for å få til en bedre utnyttelse av avvirket bjørkevirke og generelt om økt kvalitetstilpasset bruk av norsk bjørk, sier Zimmer.

Referanse:

Katrin Zimmer mfl.:  Bjørk i Norge. NIBIO-rapport 9 (63), 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Nye beregninger: Skogens CO2-opptak fortsetter å falle

• 

  Ny metode gjør at også gris, kylling og fisk kan spise gress og alger

• 

  Hvordan blir hjortedyr på­virket av klima­endringene?

• 

  Ny undersøking: Nordmenn verdset jordbrukslandskapet

• 

  Sjøørret trives selv om veibygging gir grumsete vann

• 

  Dette er insektenes 10 på topp-blomster

Du finner flere artikler fra NIBIO her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER