Gråskimmelsopp på jordbær. (Foto: Erling Fløistad, NIBIO)
Gråskimmelsopp på jordbær. (Foto: Erling Fløistad, NIBIO)

Kan vi få plantene ut av resistensfella?

Vi vil ha friske norske jordbær, plommer og grønnsaker som hverken er angrepet av sopp eller skadedyr. Samtidig har Norge fått en økning i skadegjørere som er resistente mot plantevernmidler.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer

Fact: Click to add text

Integrert plantevern

EUs regelverk om integrert plantevern (IPV) ble implementert og gjort gjeldende i det norske regelverket fra 1. juni 2015. IPV tar utgangspunkt i åtte prinsipper:

1) Bruk av preventive tiltak som blant annet vekstskifte, planter som er resistente mot og frie for skadegjørere, riktig gjødsling, vanning og drenering. Beskytte og fremme nytteorganismer. 

2) Overvåke skadeorganismene, vurdere skadeterskler og i samråd med veileder. 

3) Beslutte om det må gjøres tiltak.

4) Ikke-kjemiske metoder skal alltid foretrekkes hvis de er tilstrekkelig effektive. Dette kan være biotekniske metoder (for eksempel signalstoffer), biologisk kontroll og fysisk bekjempelse (for eksempel mekanisk bekjemping, utestenging og fjerning av skadeorganisme).

5) Hvis en likevel bruker kjemisk metode skal middelet ha lavest mulige bivirkninger på menneskelig helse og miljø.

6) Dosene og antall behandlinger så små, få og presise (presisjonssprøyting) som mulig.

7) Anti-resistens strategier for kjemiske plantevernmidler skal brukes.

8) Bonden skal til slutt evaluere om tiltaket har virket. 

Gråskimmel i jordbær, kålmøll og potettørråte. Alle gjør skade på frukt og grønnsaker, og førstnevnte har fått spesielt mye medieomtale i sommer.

Samtidig kan de bli motstandsdyktige mot plantevernmidlene som er tillatt i dag, slik at disse har redusert eller liten virkning. Resistens har blitt et økende problem i Norge, og det bekymrer både produsenter og forskere.

En rapport i 2014 viste funn av resistens eller nedsatt følsomhet overfor plantevernmidler hos til sammen 27 skadegjørere.

Vil overvåke resistens

– Denne situasjonen utvikler seg stadig. Dersom resistensproblemet skal løses, må vi vite hvilke planteskadegjørere i Norge som til enhver tid er resistente, for deretter å kunne foreslå riktige tiltak, sier forsker Ingeborg Klingen i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Hun mener det bør etableres et kontinuerlig overvåkningsprogram for å få til dette.

– Resistenssituasjonen vi nå opplever hos mange planteskadegjørere minner om resistenssituasjonen vi ser ved økt antibiotikabruk hos mennesker, sier Klingen.

Ingeborg Klingen er opptatt av å få et kontinuerlig overvåkingsprogram for å kartlegge resistens. Her med en «bukett» jordbær, potet og raps, den siste med skade av kålmøll. (Foto: Erling Fløistad, NIBIO)
Ingeborg Klingen er opptatt av å få et kontinuerlig overvåkingsprogram for å kartlegge resistens. Her med en «bukett» jordbær, potet og raps, den siste med skade av kålmøll. (Foto: Erling Fløistad, NIBIO)

Økende problem

– De siste årene har norske planteprodusenter opplevd økende problemer med resistente skadedyr, ugras og sopp, bekrefter seniorforsker Nina Svae Johansen i NIBIO.

Hun ledet et prosjekt der forskere testet 22 godkjente plantevernmidler. Kartleggingen viste resistens eller nedsatt følsomhet ovenfor disse hos 27 planteskadegjørere.

– Kartleggingene viser at flere viktige skadegjørere på korn, potet, oljevekster, grønnsaker, bær og veksthuskulturer har utviklet varierende grad av resistens, sier Johansen.

Gråskimmel og kålmøll

Alarmen gikk da forskerne oppdaget at gråskimmel er blitt resistent mot et eller flere av de mest effektive kjemiske preparatene mot sopp. I år har det fått ekstra mye oppmerksomhet, da soppangrep ødela mer enn halvparten av jordbæravlingene i Rogaland og Agder.

Kålmøllen er en skadegjører som enkelte år kommer langveisfra blir et problem i Norge, som her, på kål. Den ofte er resistent mot våre skadedyrmidler. (Foto: Erling Fløistad, NIBIO)
Kålmøllen er en skadegjører som enkelte år kommer langveisfra blir et problem i Norge, som her, på kål. Den ofte er resistent mot våre skadedyrmidler. (Foto: Erling Fløistad, NIBIO)

Men resistens trenger ikke være utviklet i Norge. Vi kan også ha importert noe av den sammen med skadegjørere som kommer over grensa. Det gjør det ekstra vanskelig fordi en ikke vet hvilke stoffer skadegjøreren har vært utsatt for.

Årets store angrep med kålmøll, trolig fra Baltikum og Russland, er et godt eksempel.

Ikke-kjemiske tiltak

Seniorforsker Nina Svae Johansen. (Foto: NIBIO)
Seniorforsker Nina Svae Johansen. (Foto: NIBIO)

Resistens betyr å stå imot. Hos mennesker og dyr kan det være bakterier som utvikler resistens mot antibiotika. I planteverdenen er utfordringen at sopper, skadedyr og ugras blir motstandsdyktige mot kjemiske plantevernmidler.

– Nøkkelen til dette er først og fremst å bruke ikke-kjemiske metoder for å forebygge og bekjempe angrep av planteskadegjørere så mye som mulig. 

– Skal en først bruke kjemiske midler bør det veksles mellom å bruke midler med ulik biokjemisk virkemåte som ikke trigger resistensutvikling, sier Nina Svae Johansen.

Lenke:

Nina Svae Johansen: Plantevernmiddelresistens hos skadedyr. Bioforsk TEMA, januar 2015.

Powered by Labrador CMS