Det mener forskere ved NTNU. De har satt et kritisk søkelys på de siste tiårenes avfallspolitikk i Norge. 

I en ny studie viser de at det er store hull i informasjonen myndighetene henter inn om avfallet vårt. Enkelte år har vi faktisk gjenvunnet 40 prosent mindre enn det som er oppgitt i offentlige statistikker.

Planer som ikke virker

– Mangelfulle data, upresise målemetoder og mangel på åpenhet fra returselskapene svekker kunnskapsgrunnlaget som avfallspolitikken vår bygger på. Derfor ender vi også opp med planer som ikke virker.

Det forteller forsker Kim Rainer Mattson ved Institutt for energi- og prosessteknikk på NTNU. 

Skal over til sirkulærøkonomi

Norsk avfallspolitikk skal sikre overgangen til en økonomi som bidrar til å stanse tap av natur og bremse utslipp ifølge Stortingsmelding 45. 

Planene for en slik sirkulærøkonomi er i tråd med EUs politikk. Planene bygger på offentlig statistikk som Miljødirektoratet og Statistisk sentralbyrå (SSB) samarbeider om å lage.

Ifølge Miljødirektoratet skal produkter vare så lenge som mulig i en sirkulærøkonomi. De skal repareres, oppgraderes og brukes om igjen så lenge som mulig i et lukket kretsløp. Når gjenbruk av materialer ikke lenger er mulig, kan de bli råvarer i ny produksjon. 

Overdrevent positive anslag

NTNU-forskerne er de første som har fulgt etterlivet til søpla vår. 

Helt fra den leveres og behandles til den ender opp som forbrente partikler i atmosfæren, nedgravd på deponi, som jord, kompost, gjødsel eller som materialer i nye produkter.

Studien viser blant annet at privatpersoner, politikere og beslutningstakere får overdrevent positive anslag fra myndighetene på hvordan systemet med innsamling, resirkulering og gjenvinning egentlig fungerer. 

I årene 2009 og 2019 rapporterte SSB om en såkalt materialgjenvinningsgrad på henholdsvis 44 og 41 prosent. Det er betydelig høyere enn tallene fra NTNU, som viser en gjenvinningsgrad på 28 og 29 prosent for de samme årene.

Materialgjenvinning betyr at materialer i avfallet brukes på nytt i nye produkter. Innsamlede plastflasker som blir brukt til å produsere nye plastflasker eller annen plastemballasje, er et eksempel.

Forbrenning framfor resirkulering

I 2009 gikk 49 prosent av alt avfall som ble samlet inn og behandlet, til forbrenning. Ti år senere var dette økt til 65 prosent. 

– Alt dette gir grunn til bekymring fordi det skaper en falsk forestilling om at vi er på riktig vei. I virkeligheten er vi med og utvikler en forbrenningsøkonomi i stedet for å jobbe målrettet med overgangen til det store målet om sirkulærøkonomi, sier Kim Rainer Mattson.

Han sier det er tydelig at vi er fullstendig avhengige av å behandle avfall via forbrenning selv om vi har et klart mål om økt sirkularitet i samfunnet.

Råd for bedre avfallspolitikk

Mattson og kollegene viser hva som må til for å bevege Norge i retning av målene EU har satt. 

De lanserer hele 18 mer presise måter å måle på. Slik mener de at myndighetene kan håndtere strømmene av avfall mer effektivt.

Mye av avfallet som brennes, kommer fra samlekategorien restavfall. Nærmere 70 prosent av det er materialer som kunne vært sortert ut og behandlet på en mer miljøvennlig måte. 

I tillegg er i snitt ti prosent av avfallet vi faktisk kildesorterer, feilsortert. Plast, papp, papir og elektronisk avfall har store utfordringer. Folk sorterer mye feil og mye går tapt. 

Når andre alternativer blir krevende, kostbare og usikre, blir brenning den enkleste og billigste løsningen. 

Målet er mindre ressursbruk

Målet med norsk avfallspolitikk er at vi skal vekk fra en miljøfiendtlig, lineær bruk- og-kast-økonomi. Vi skal over i sirkulærøkonomien der vi forsyner oss langt mindre av naturressursene.

Hvert år melder SSB og Miljødirektoratet om status. Hvor godt politikk, planer og praksis virker, skal vise seg i deres offisielle avfallsstatistikk. Hvor mye vi gjenvinner, forteller om fremgangen mot en sirkulær økonomi. Særlig husholdningsavfallet vårt får oppmerksomhet.

Mattson har selv jobbet fem år på innsiden av avfallsbransjen. Han mener det er bra vi har et system for å hente inn tall og data så vi får en rettesnor på utviklingen.

– Men da må vi forsikre oss om at vi måler på en meningsfull måte. Dataene må gjenspeile hva som faktisk skjer etter at avfallet vårt er levert på avfallsstasjonen, sier han.

Tallene fanger ikke opp tap

Plast er en sammensatt materie og en av de mest krevende avfallstypene. Det gjør at lite resirkuleres og gjenvinnes. Når de ser på hele behandlingskjeden, ser forskerne betydelige tap.

Når SSB rapporterer at vi har 40 prosent materialgjenvinning på plast, er ikke det det endelige tallet på hvor mye som faktisk er gjenvunnet. Det er bare et mål på den informasjonen de har. Den sier at 40 prosent av det er sendt til gjenvinning, ifølge Mattson.

Mye vi ikke vet

– Tallene er overestimert. De tar ikke hensyn til at det skjer tap videre i prosessene, sier forskeren.

Han understreker at det ikke er myndighetene som gjør feil. De får tallene fra avfallsselskapene som rapporterer hva de samler inn og sender til gjenvinning. 

Men heller ikke de vet nødvendigvis hva som skjer med avfallet etter at de har sendt det fra seg.

Sorteres, brennes, begraves 

Noe av problemet ifølge forskerne er at returselskapene er lite åpne. Vi kan ikke være sikre på at alt som er sortert ut for gjenvinning, faktisk blir gjenvunnet. Noen avfallstyper er kompliserte og krevende.

– Vi mangler oversikt over hva som faktisk skjer med avfallet vi sorterer i Norge, men som vi sender over grensen til behandling, sier Mattson. 

Kartlagt avfallsstrømmene

Forskerne har saumfart norsk avfallsstatistikk, ulike databaser, vitenskapelige publikasjoner og undersøkelser om hvordan avfallet behandles. 

De har også fulgt strømmen av elektrisk avfall, papp, papir og plast fra Norge til behandlingsanlegg i Tyskland, Nederland og Sverige. 

Og, de har snakket med produsenter og importører som har fått et utvidet ansvar for produktene sine gjennom hele livsløpet.

Det er et krevende detektivarbeid.

– Det er for eksempel få returselskap og industrianlegg som er interessert i å dele data fra anleggene sine, sier Mattson.

Han mener allikevel modellene deres viser godt hva som skjer i alle faser av avfallets etterliv.

Utslipp utenlands teller ikke

SSB bruker gjenvinningsgrad som en indikator eller et mål, på hvordan vi nærmer oss en sirkulærøkonomi. 

Det er ikke særlig nyttig for utforming av avfallspolitikk, mener forskerne. Det fanger verken opp energibruk underveis, hvilke sluttprodukter vi ender opp med eller hva vi erstatter av jomfruelig materiale.

Forskerne mener videre at Miljødirektoratets beregninger av klimagassutslipp fra avfallssystemet er et upresist mål.

– Direktoratet rapporterer utslipp knyttet til avfallshåndtering i Norge. De tar ikke hensyn til utslipp som skjer utenfor landegrensene, sier Kim Rainer Mattson.

Sortert plast brennes i utlandet

Alt plastavfall som sendes til gjenvinning, eksporteres for eksempel ut av landet. Ifølge rapporten PlasticTheFacts troner Norge på plastretur-toppen i Europa. 

I 2020 ble det samlet inn 29,5 millioner tonn plastavfall i EU, Norge, Sveits og Storbritannia. Drøyt en tredjedel ble sendt til materialgjenvinning. Nesten halvparten ble brent. Resten ble gravd ned ifølge Grønt Punkt.

15–20 prosent av norsk restavfall sendes til Sverige der det brennes. Utslippene fra norsk avfall som brennes i utlandet, er ikke med i den offisielle norske statistikken for utslipp.

Inspirerer ikke til kildesortering

Når bildet vi får, blir såpass upresist, bør vi se mer kritisk på hvordan vi måler, mener forskerne. Vi vil tjene på å måle det vi er interessert i å vite. Videre må vi måle over tid slik at vi kan se utviklingen. 

– Det er ødeleggende for avfallsindustrien med overskrifter om at vi stadig blir flinkere til å sortere og gjenvinne søpla vår, mens den i virkeligheten ender på lager i Finland eller brennes Tyskland. Det er lett å tenke seg at det ikke akkurat motiverer folk til å kildesortere hjemme, sier forskeren.

Når avfallet vårt brennes, får vi riktignok igjen energi. Den er ikke ren, og den skaper forurenset luft og aske. 

Når vi fortsetter å forsyne oss av materialer og natur for å lage produkter som vi brenner opp, fortsetter vi i lineærøkonomien vi vil vekk fra.

Trenger ny avfallspolitikk

– Dette er et problem vi har skapt og som vi må stå til ansvar for. Å sende avfall til den andre siden av planeten og tenke at vi både løser et problem og rapporterer det inn som sirkulær økonomistatistikk, er ikke bra.

Forskerne foreslår lovendringer og nye nasjonale strategier for avfallssektoren. Alt må virke sammen. Livsløpsutslipp av drivhusgasser må inngå. 

Det samme må ulike mål for utsortering og gjenvinning. Slik kan vi få et helhetlig bilde av hvordan norsk avfallspolitikk egentlig virker.

Viktigst av alt: Unngå avfall

Det absolutt viktigste vi kan gjøre for å få til sirkulærøkonomi, er å unngå at avfall oppstår. 

Budskapet om mindre forbruk må høyere på dagsordenen. Vi må kildesortere mer.

Analysen tar bare for seg husholdningsavfallet. Det utgjør 25 prosent av totalen i Norge. 

Og om statistikken her er dårlig, er den ifølge Matsson, helt elendig for alt det andre avfallet som skapes på arbeidsplasser, i industri og næringsliv.

Mer åpenhet, tydelige krav 

Mattson mener norsk avfallspolitikk bør stille strengere krav til produsentene om at det de lager, faktisk kan kildesorteres.

Videre må myndighetene jobbe for økt åpenhet rundt hvordan avfallet behandles. Kravene om dokumentasjon på effekten av materialgjenvinning må bli strengere. Vi må få vite hvordan verdikjedene ser ut, hva materialtapene er og hva som er den reelle verdien av resirkulerte materialer.

– Det er komplisert, men jeg tenker at dette ikke er noen umulig oppgave, sier Kim Rainer Mattson.

Referanse: 

Kim Rainer Mattson, Johan Berg Pettersen og Helge Brattebø: Incineration Economy: Waste Policy Failing the Circular Economy Transition in Norway. Resources, Conservation and Recycling, 2024. Doi.org/10.1016/j.resconrec.2024.107838

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER