Det har aldri vært så mye penger i omløp som nå. Vi kan glede oss over en eventyrlig økning i våre inntekter og landets bruttonasjonalprodukt (BNP). Og da skulle vel alt bare være såre vel?

- Vi er ikke noe lykkeligere i dag enn vi var på 1970-tallet, på tross av en formidabel økning i verdiskaping, sier organisasjonspsykolog og førstelektor Per Espen Stoknes ved Handelshøyskolen BI.

Han har skrevet en bok som heter Penger & Sjel.

Stoknes mener mye av dagens politikk og økonomi utformes på bakgrunn av en feilslutning om at økt velstand gir en tilsvarende økning i lykke. Samtidig ser vi naturens og klimaets bærekraft synker.

Markedet og pengene er vinnere, mens utformingen av det økonomiske systemet har gjort menneskene til tapere, hevder Stoknes boka.

Penger i Terra-skandalen

Vår interesse for penger er også med på å kaste lys over Terra-saken, ifølge Stoknes.

Terrasaken er naturligvis tragisk for alle involverte; de ivrige meglerne i Terra Securities, Citibank, rådmenn, naive kommunepolitikere, lokale sparebanker med flere. Forståsegpåerne i finans deler gavmildt ut merkelapper om uansvarlighet, udugelighet og uvitenhet.

- Terrasaken viser at det er vanskelig å forstå hva penger er. Folk flest tror at penger er noe konkret. Som en 200 kroner-seddel. Men det er kun fire prosent av pengene som er slik i dag.

- Resten av pengene våre, 96 prosent, finnes bare som tall, som 0 og 1, på bankenes harddisker, sier han, mens han river i stykker en 200kr-seddel så det smerter i sjelen.

Penger defineres ifølge Per Espen Stoknes for snevert som “byttemiddel” i dagens økonomiske tenkning.

Forestillingen om penger

- Vi tenker ikke dypt nok på hvilken effekt penger har på dannelsen av oppmerksomhet og bevissthet. Penger har en dyp og bred psykologisk virkning på tanke og følelse som det ikke tas høyde for i rasjonelle modeller, sier BI-forskeren.

Stoknes tar oss med på en reise inn i pengenes verden der han forsøker å fortelle oss at pengene egentlig bare finnes i våre forestillinger om at andre vil respektere disse tallene i fremtiden.

Vi har “gearet” hele pengesystemet vårt opp mot folks tro på at inntekter og boligpriser vil fortsette å stige i det uendelige. Dersom denne troen får brister, så fordufter også pengene fordi pengetilgangen er avhengig av at stadig flere tar opp større lån.

- De norske kommunene har investert i amerikanske boligkjøperes fremtidstro, og betaler nå surt for det. Penger er bare penger så lenge vi tror at de er det. Ren psykologi, med andre ord, forteller organisasjonspsykologen.

Finans og følelser

Vi snakker om penger og sjel som motsetninger. På samme måte som vi snakker om finans eller følelser.

Stoknes tegner fremtidsbilder der han ønsker å vise at det er mulig å organisere samfunnet vårt slik at penger og sjel kan møtes.

Han tar til orde for at politikerne bør vurdere å innføre en ny indikator for Brutto Nasjonal Lykke (BNL), i tillegg til målingen av bruttonasjonalprodukt.

Stoknes foreslår en overgang til en ny kapitalisme der våre kjente norske kroner (NOK) får følge av to nye pengesorter, sosialkroner (SOK) og naturkroner (NAK) for verdsettelse og omsetning av sosialkapital og naturkapital.

Alle virksomheter får tre konti og regnskapene får tre bunnlinjer. Virksomheter som går med overskudd i sosialkroner og naturkroner, belønnes med lavere skatt i konvensjonelle norske kroner.

De som forbruker SOK og NAK (går med underskudd), må på sin side betale tilleggsskatt i NOK.

Pengetilgangen av naturkroner baseres på biologisk takst mens tilgangen av sosialkroner genereres av menneskers bruk av tid til hverandre i regi av ideelle stiftelser, eller såkalt tredje sektor.

- Det er ikke lenger slik at velstand automatisk gir mer lykke og utvikling, sier Stoknes.

Referanse:

Stoknes, Per Espen (2007): Penger & Sjel. En ny balanse mellom finans og følelser, Flux Forlag.