Saken er produsert og finansiert av Norsk institutt for skog og landskap - Les mer

Få arter er avhengige av upåvirket skog

Gammel skog blir vernet for å redde truede arter, men mange klarer seg selv om hogst har endret skogen.
10.6 2011 05:00


Lungenever på ung osp. (Foto: Fride Høistad)

Tømmerhogst fører til dramatiske endringer i skogen. Trær blir fjernet og tette skogområder forvandles til åpne hogstfelt. Gjennom hogst påvirker skogbruket skogen, og spørsmålet er hvilken effekt det har på artsmangfoldet.

Er det slik at dagens skogbruk reduserer det biologiske mangfoldet i skogen? Var det et større artsmangfold i skogen i tidligere tider, og er endringene irreversible?

Dette har vært sentrale spørsmål for seniorforsker Ivar Gjerde og hans kolleger ved Norsk institutt for skog og landskap, en forskergruppe som i mange år har studert effekten av skogbruk på artsmangfoldet i skog.

– Den rådende oppfatning har vært at mange arter er truet fordi de bare kan leve i helt naturlig og upåvirket skog, forteller skogforskeren.

Skoghistorie

Konsekvensen var at det ble viktig å verne de siste upåvirkete områdene for å ta vare på rødlisteartene. Forskergruppens resultater viste imidlertid at kartet ikke stemmer helt med terrenget.

– Det vi fant var at rødlistearter er spredt ut over skogarealet, og at en høy andel av dagens skogsbestand har en eller flere forekomster av rødlistearter. Samtidig viste skoghistoriske undersøkelser at disse skogsbestandene tidligere hadde vært betydelig påvirket av hogst, forteller Gjerde.

– Skogene våre var glisne og sterkt uthogde for 100 år siden, men gjenvekst og 50 år uten hogst har vært nok til å utvikle skog med forekomst av rødlistearter, og med en struktur som har fått selv biologer til å tro at de befant seg i en upåvirket skog.


Skogen i Norge har lenge vokst raskere enn den hogges. Resultater er at vi får mer eldre skog, men upåvirket er den ikke. (Foto: Jørund Rolstad)

– Det er heller ikke slik at mange arter kun kan leve i gammelskog, påpeker skogøkologen.

– Det er en hel del arter som er klart vanligst i gammelskog, men det er vanskeligere å finne eksempler på arter som kun kan leve der.

– Artene følger ressursene de er avhengige av, og slik skogen i Norge er i ferd med å utvikle seg vil det forekomme både død ved og andre miljøer av de rette kvalitetene utenfor gammel og lite påvirket skog.

– Slik sett vil miljøtiltak i skogbruket spredt over store arealer kunne ha større betydning for artsmangfoldet i skog enn noen få prosent med vernet skog, sier Gjerde.

Flere arter

Et av områdene Gjerdes forskningsgruppe har drevet feltarbeid i er Fitjarøyene sør for Bergen, et nakent kystlandskap der ny skog etablerer seg, men foreløpig bare finnes som små flekker.

Til tross for dette finner forskerne flere arter der som vanligvis forbindes med gammelskog.

– Våre undersøkelser på Fitjarøyene viser funn av både hønsehauk, gråspett og lungenever, i et lyngheilandskap nesten uten skog forteller Gjerde.


I lyngheiene på Vestlandet klarer gråspetten seg med mindre enn fem prosent skog. (Foto: Bjørn-Atle Albrektsen)

En annen art som tradisjonelt har vært nærmest symbolet for gammelskog er storfugl. Over 30 år med registreringer av storfuglbestand på Varaldskogen i Øst-Norge viser at dette kanskje ikke stemmer helt.

– Andelen gammelskog i det 100 kvadratkilometer store studieområdet på Varaldskogen har, i motsetning til den generelle utviklingen i Norge, gått ned de siste 30 årene. Men bestanden av storfugl har ikke gått tilbake, og antallet kyllinger har faktisk gått noe opp, forteller Gjerde.

– Vi må rydde i vår tankegang omkring disse spørsmålene, og bli bedre til å skille mellom våre egne verdivurderinger av skog og hva som er faktisk er viktig for artsmangfoldet vi har forpliktet oss til å ta vare på.

– Artene gir nok blaffen i om skogen er ”naturlig” bare de har det de trenger, avslutter Gjerde som nylig ble tildelt Eidsvold Verks skogpris for 2011 for sin forskningsinnsats.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse