Norge har ikke hatt så stor økning i produktiviteten som OECDs målinger har tydet på, fastslår ny studie.

Vi er mindre produktive enn antatt

Norge er et verdens mest produktive land, ifølge OECD­­­. Men i realiteten er det ikke slik. Effekten av flaks er en grunn til misforståelsen.

4.3 2015 10:16

Ifølge OECD er Norge et av de mest produktive landene i verden, foran land som Tyskland og USA. Det brukes som argument for at Norge vil klare seg bra, tross svekkede oljeinntekter.

Men dette er misvisende, ifølge en ny studie gjort av Thomas von Brasch ved Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Slås av USA og Tyskland

Forskeren har avdekket at vi ikke er så produktive som hittil antatt.

– Norge er i realiteten mindre produktivt enn både Tyskland og USA. Og vi ligger ikke foran Sverige, men på nivå med svenskene, forteller von Brasch.

Ved å luke ut feilkilder har von Brasch laget en ny rangering som gir et riktigere bilde av produktiviteten. Han tok utgangspunkt i kjøpekraften fra det tidspunktet da Norge fikk medvind fra gunstige eksport- og importpriser. 

Studien hans er nylig publisert i Statistisk sentralbyrås Discussion papers-serie og inngår i doktorgradsarbeidet hans ved Universitetet i Oslo.

Under ser du hvor produktivt Norge er, sammenlignet med andre land. Norge i blå farge. 


Verdi tilført pr utførte timeverk for alle næringer unntatt olje og datamaskiner. Målt i basispriser og amerikanske dollar, ved å bruke konstant produksjon. Kilde er OECD og EU KLEMS; beregningene har Thomas von Brasch gjort.

Effekten av flaks

Senest på NHOs høstkonferanse i fjor høst, uttalte professor Victor Norman at nordmenn er blant de mest produktive i verden. Høyt bruttonasjonalprodukt (BNP), som Norge har, tyder på høy verdiskaping i landet.

Men det er ikke bare produktivitet som fører til høy verdiskaping. Også prisvekst på de varene vi selger fører til høyere inntekter.

– Hva var så galt med OECDs målemetoder?

– Det er to forklaringer, og effekten av flaks er en av dem, forklarer von Brasch til forskning.no.


- Det er to årsaker til at Norge er mindre produktivt enn tidligere antatt. Den ene er effekten av flaks, sier stipendiat og økonom Thomas von Brasch ved SSB.

Fra midten av 1990-tallet og utover har Norge vært kjempeheldig av to grunner.

Prisene på råvarene vi selger har steget. I samme periode har varene vi importerer, blitt billigere.

Dette har gjort Norge rikere.

– Men dette sier ikke noe om produktiviteten. Med én gang prisene på eksportvarer synker, og prisen på importvarer stiger, vil jo dette endre seg, påpeker von Brasch.

En annen norsk studie viste nylig at Norge har tapt produktivitet i andre bransjer på grunn av oljen.

Dette er produktivitet

Produktivitet handler om hvor effektivt et land produserer varer og tjenester. Dersom Norge produserer tre stoler i timen, og Danmark bare to stoler i timen, er nordmenn mer effektive enn danskene.

Økonomer er opptatt av denne konkurransen, siden produktivitet i stor grad bestemmer velferden i et land.

Utdanningsnivået og organisasjonskulturene er blant faktorene som påvirker produktiviteten. Disse faktorene blir ikke borte selv om oljeprisen faller, og er blitt brukt av mange som argument for at Norge vil klare seg bra gjennom nedgangstider.

Epler og pærer

Tallene som tyder på at Norge er i verdenstoppen i produktivitet, er basert på verdien av alle produktene vi lager i Norge.

Men det gir ikke alltid mening å sammenligne produktivitet på tvers av land. Det er bare visse deler av produksjonen som er direkte sammenlignbare.

Dette er den andre grunnen til at vi ikke nødvendigvis er så mye mer produktive enn andre.

For hvordan skal vi sammenligne produksjon av en bil med produksjon av en stol? Prisen på disse produktene sier ingenting om hvor man er mest produktiv.

Ved å ta hensyn til mulige feilkilder fant forskeren ut at produktiviteten i Norge er om lag på nivå med Sverige og Frankrike i 2010. 

Medisiner og offshore

Danmark er et av landene vi liker å sammenligne oss med.

Men Danmark er industrimessig så forskjellig fra oss at det tvert imot er et av de europeiske landene det gir minst mening å sammenligne oss med, sier von Brasch.

20 prosent av Norges industriproduksjon er aluminium, offshore-fartøy og utrustning av skip. I Danmark står derimot vinddrevne generatorer og medisiner for 20 prosent av industriproduksjonen, påpeker han.

– Det gir like lite mening å sammenligne produksjonen av medisiner med offshoreutstyr, som å sammenligne stoler og biler. 

Bak både USA og Tyskland

Ved å sette inn tall som baserer seg på målemetoder fra det europeiske forskningsprosjektet Klems, fant von Brasch ut at Norge ligger sju prosent bak USA og tre prosent bak Tyskland i produktivitet.

Men Norge ligger fortsatt foran Danmark. Prosjektet ble startet av Europakommisjonen for å kunne sammenligne lands produktivitet bedre.

Faresignal?

Von Brasch vil ikke si om funnet hans er et faresignal om at vi har ligget for lenge på latsiden i Norge.

– Men det er behov for å bruke mer nøyaktige målemetoder som kan gi et riktigere bilde av produktiviteten vår, sier han.

Norge har fremstått som et av verdens mest produktive land, samtidig som våre investeringer i forskning og utvikling er relativt lave. Dette har vært sett på som et paradoks.

At produktiviteten i Norge ikke er fullt så høy som antatt, kan også forklare dette tilsynelatende paradokset.

Viktig dokumentasjon

Professor Kjell G. Salvanes ved Norges Handelshøyskole sitter i produktivitetskommisjonen, og har lest studien. Han mener at von Braschs studie gir et interessant bidrag til diskusjonen om norsk produktivitetsvekst. 


- Dette er et viktig bidrag til å vise at norsk produktivitet er lavere enn hittil antatt, sier professor Kjell G. Salvanes, ved NHH.

– Han viser at dersom man bruker en noe annen måte å ta hensyn til prisnivå i ulike land når en sammenligner produktivitetsvekst, avsløres det at det er noe mindre økning i produktivitetsveksten de siste årene for Norge, sammenlignet med andre land vi sammenligner oss med, sier Salvanes til forskning.no.

Det har lenge vært påpekt at Norge har opplevd en historisk bytteforholdsgevinst ved at norske eksportvarer har hatt en stor prisstigning, mens importpriser har gått ned.

– Von Brasch viser at det står noe verre til med produktivitetsveksten enn med den tilnærmingen som har vært brukt til nå, ved å ta hensyn til dette ved en alternativ måte til OECDs beregninger.

Man får som før at produktivitetsveksten har avtatt og dempingen av veksten er noe større enn antatt.

– Dette arbeidet er et nyttig innspill i debatten, og styrker argumentasjonen i produktivitetskommisjonen, sier Salvanes. 

Referanse: 

Thomas von Brasch: The Norwegian productivity puzzle - not so puzzling after all?, SSB Discussion papers, februar 2015.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

EU KLEMS-prosjektet

Prosjekt som laget en database for å måle økonomisk vekst, produktivitet, sysselsettingsvekst og teknologisk endring i industrien for en rekke land fra 1970 og utover. KLEMS står for kapital, arbeid, energi, materialer og tjenester. 

Det ble startet av Europakommisjonen og pågikk fra 2003 til 2008.