Oljesektoren kan ha bidratt til å redusere inntektene fra annen teknologi, viser ny studie. (Foto: Marit Hommedal, NTB Scanpix)

Kunne Norge vært enda rikere?

Naturressurser gir økte inntekter, men kan gjøre det vanskeligere å tjene penger på annen teknologi.

28.12 2014 05:00

Naturressurser kan ha en viss dempende effekt på teknologiens bidrag til inntektsnivået i land med mye olje eller andre fossile naturressurser.

Det viser en ny studie fra Norges Handelshøyskole (NHH), som utforsker koblingen mellom naturressurser, teknologi og produksjon.

Stipendiat Lars Christian Bruno  har studert hvordan  teknologien påvirker produksjonen i et land som er rikt på naturressurser, og inngår i hans doktorgradsavhandling som han nylig forsvarte.

Analysert 110 land

Han har sammenlignet 110 land når det gjelder naturressurser, teknologisk nivå og landets inntektsnivå. Norge, Sverige og Finland er blant landene som er med i analysen.

Bruno fant at naturressurser kan ha en viss dempende effekt på BNP per innbygger i land som er rike på naturressurser.

Grunnen er at naturressurser ser ut til å redusere teknologiens bidrag til landets inntekt per innbygger på lang sikt.

Oljen tapper andre sektorer

- Et eksempel kan være at oljesektoren i Norge gjennom å etterspørre mange flinke folk, reduserer muligheten til at de samme personer hadde bidratt i andre sektorer, forklarer han.

Sverige og Finland som ikke har olje, har i stedet kjente innovative teknologiselskaper som ikke vokser frem i samme grad i Norge, påpeker han.

Halvparten av Sveriges eksportinntekter kommer fra maskinindustrien.

Funnene til Bruno tyder på at å forbedre teknologinivået er en potensiell måte å redusere betydningen av naturressurser i et lands økonomi.

På NHHs høstkonferanse kom det frem at innovasjon, bedre samferdsel og lavere skatt kan sette fart på Norge igjen. 

Ressursrike land  

Riktignok har ressursrike land høyere absolutt inntektsnivå enn land uten rike naturressurser.

Men det er ikke en direkte årsakssammenheng, viser beregninger.

Endringer i naturressursene mellom de ulike landene, ledet ikke til høyere inntektsnivå i påfølgende femårsperiode, viser studien.

Ifølge tidligere studier er ikke oljen, men en generelt høy produktivitet x-faktoren som forklarer hvorfor norsk økonomi går så bra. 

Teknologi og inntekt

Også land med et høyt teknologisk nivå har et høyere inntektsnivå enn andre land, selv om forspranget her er mindre enn for land med mye naturressurser.

Her var det likevel en klarere sammenheng mellom høyt, teknologisk nivå og høyere inntektsnivå.

- Dette er på linje med tidligere forskning og er lik for alle økonometriske spesifikasjoner, sier Bruno. Økonometri er et fagfelt som bruker statistikk for å finne økonomiske sammenhenger.

Den mest nærliggende forklaringen på at naturressurser ser ut til å dempe inntektsøkningen, er den såkalte hollandske syken (se faktaboks).

Dette reduserer insentivene til å oppgradere det teknologiske nivået i land med store naturressurser, forklarer Bruno.

Teknologi mindre viktig i forhold

Det kan også være at det bare er den relative viktigheten av teknologien som synker når et land får høyere nivåer av ressursrikdom, understreker han.

- Generelt er det vanskelig å si noe konkret om den faktiske sammenhengen mellom årsak og virkning, siden min studie i utgangspunktet var eksplorativ. Men mer forskning er underveis for å finne ut mer om de ulike sammenhengene, forsikrer Bruno.

Denne studien er ennå ikke publisert.

Ifølge professor Øystein Thøgersen ved NHH skyldes det mest flaks at Norge gjør det godt økonomisk. 

Statsstøtte avgjorde vekst i Øst-Asia

Bruno har også utført andre studier som inngår i doktorgraden.

Han har analysert hvor viktig statlig støtte har vært for å fremme nye industrier og teknologisk fremgang, spesielt i Øst-Asia. Denne regionen har hatt den høyeste økonomiske veksten i verden siden 1960.

Funnene tyder på at statsstøtten til skipsbyggingsindustrien i Sør Korea, var avgjørende for den teknologiske fremgangen i industrien. Det samme ser ut til å være tilfelle for palmeoljesektoren i Malaysia, ifølge Brunos funn.

Kilde: 

Lars Bruno og Stig Tenold: The Basis for South Korea’s Ascent in the Shipbuilding Industry, 1970–1990. The Mariner’s Mirror. Volume 97, Issue 3, 2011. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

- Et eksempel kan være at oljesektoren i Norge gjennom å etterspørre mange flinke folk, reduserer muligheten til at de samme personer hadde bidratt i andre sektorer.

doktorgradsstipendiat Lars C. Bruno

Dette er Hollandsk syke

Dette er et økonomisk uttrykk for sammenhengen mellom økonomisk utvikling som skyldes naturressurser og nedgang i andre sektorer.

Mekanismen skyldes at landets valuta blir sterkere på grunn av naturressursene, noe som igjen fordyrer eksport fra dette landet, og gjør import billigere.

Derfor vil det bli mindre lønnsomt for dette landet å produsere andre varer enn naturressursene. Uttrykket stammer fra Nederland, som opplevde nedgang i tekstilproduksjonen sin da det fant et større naturgassfelt i 1959.

En mer avansert Hollandsk syke-teori sier også at en økning i et lands naturressurser medfører at mer arbeidskraft og kapital går til landets naturressurssektor, og tilsvarende mindre ressurser går til industrien.

Dermed vil mer naturressurser medføre lavere teknologisk vekst (og som en konsekvens gi lavere økonomisk vekst på lang sikt).

Slik ble studien gjort

Analysen omfatter 110 land og er delt i to deler. I den ene delen har Bruno utført en analyse av de 110 landene på tvers av bransjer . I den andre delen har han utført en paneldataanalyse for de samme landene, ved å bruke en metode som analyserer mange land for en gitt tidsperiode. Han har også sammenlignet landene med seg selv på ulike tidspunkt ved hjelp av to metoder, for å se hvordan  endringer i for eksempel oljeinntekt i Norge fra 1980 til 1981 påvirker BNP over tid.