X-faktoren i norsk økonomi

Norge har gjort det godt de siste 40 år og oljen forklarer ikke alt. – Produktivitet er x-faktoren i norsk økonomi, hevder BI-professor Erling Røed Larsen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er mer enn flaks som har gjort Norge til et av verdens rikeste land.(Illustrasjon: www.colourbox.no/ Per Byhring)

I løpet av 100 år har Norge gått fra å være et relativt fattig land med fiskere, leilendinger og tømmerhoggere til å bli et av verdens aller rikeste land.

Norge har klart seg rimelig bra under finanskrisen. Vi har knapt noen arbeidsledighet å snakke om. Vi ser at boligprisene fortsetter å skyte fart også etter finanskrisen.

Vi har det best høyeste bruttonasjonalprodukt per innbygger i verden, bare slått av Luxembourg.

Tidobling av produksjon

Hvordan kan det ha seg at Norge har gjort det så bra? Er det oljepengene som har gjort Norge så rikt?

– Oljen har selvfølgelig en del av æren. Men de fleste land som har funnet naturressurser, har gjort det dårlig. Norges utvikling er ikke bare flaks, det er ferdighet også, hevder professor Erling Røed Larsen ved Handelshøyskolen BI.

Den norske ferdigheten handler ifølge Røed Larsen om at vi er kolossalt produktive. Norges produksjon av varer og tjenester har faktisk tidoblet seg gjennom 100 år. I Norge leverer vi nå til sammen 3,7 milliarder arbeidstimer i året.

– Det er vår virkelige lommebok. Det er disse arbeidstimene som skal gjøre alt som skal gjøres. Uten arbeidstimene hadde Norge stoppet opp, hevder BI-professoren, som nylig har utgitt den populærvitenskapelige boka ”Penger”.

Produktivitet er et mysterium

Erling Røed Larsen ved BI er på jakt etter X-faktoren i norsk økonomi. (Foto: Hanne Jakobsen)

Ifølge Røed Larsen er produktivitet den viktigste nøkkelen til å forstå økonomisk utvikling.

– Produktivitet er x-faktoren i norsk økonomi.

Selv om økonomer har forsket på produktivitet i 100 år, fremstår det fortsatt som et mysterium.

– Økonomer trenger hjelp fra andre samfunnsvitenskaper for å forstå hva det er som motiverer mennesker, fremholder han.

Ifølge Røed Larsen er produktivitet noe som skapes av mennesker mellom mennesker.

– Kilden til produktivitet ligger antakelig i ønsket om å yte – viljen til å prestere.

5 kilder til produktivitet

Fysisk kapital er åpenbart viktig for produktivitet – maskiner, traktorer, industriroboter, fabrikker og lignende.

I tillegg til fysisk kapital har Erling Røed Larsen identifisert fem sentrale kilder til produktivitet:

1. Humankapital:
Det viktigste er hva som er i hodet, hendene og føttene. Humankapital kan forbedres gjennom praksis (lære ved å gjøre) og formell utdanning.

2. Teknologi:
Ny teknologi er i seg selv ikke tilstrekkelig til å øke produktiviteten, den må også tas i bruk. Det krever kompetanse og endringsvilje.

3. Arbeidskultur og normer:
Kulturen for å ville yte og ta i bruk ny teknologi varierer fra bedrift til bedrift.

4. Incentivsystemer:
Ulike måter å belønne innsats på, har ulike effekter. Belønningssystemer handler ikke bare om penger, men også om ære, anerkjennelse, berømmelse og stolthet for å nevne noen eksempler.

5. Samfunnsstruktur og organisering:
Ulike bedrifter og samfunn organiserer seg på forskjellige måter. Det er f. eks stor internasjonal interesse for den skandinaviske modellen for å organisere samfunnet på.

– I disse fem faktorene ligger forklaringen på Norges økonomisk suksess – og også håpet for Norges framtid, avslutter Røed Larsen.

Referanse:

Erling Røed Larsen (2012): Penger, Scriptorium norsk forlag.

Powered by Labrador CMS