Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Mobbing kan føre til stress, som igjen kan gi betennelse i kroppen. Hvilken genvariant du er født med, påvirker denne sammenhengen. (Illustrasjon: lightwavemedia / Shutterstock / NTB scanpix)
Mobbing kan føre til stress, som igjen kan gi betennelse i kroppen. Hvilken genvariant du er født med, påvirker denne sammenhengen. (Illustrasjon: lightwavemedia / Shutterstock / NTB scanpix)

Hvorfor blir noen syke av mobbing, andre ikke?

Hva får en molekylærbiolog til å sende en spørreundersøkelse om mobbing på arbeidsplassen til 5000 personer? Og hvorfor får han tilsendt spyttprøver fra 1200 av dem?

Publisert

Enkelt sagt: Han gjør det for å kartlegge sammenhenger mellom evnen til å mestre stress, genvarianter og kjemiske budbringere i kroppen.

Daniel Pitz Jacobsen har brukt fire år på å studere hva som gjør at noen håndterer negativt sosialt stress uten større problemer mens andre blir syke av det. I juni tok han doktorgrad på temaet ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo

Hvilke underliggende prosesser foregår i kroppen og fører til at enkelte får helseplager som følge av sosialt stress? Mer kunnskap om dette kan på sikt gi grunnlag for å finne nye forebyggende tiltak og nye behandlingsformer for dem som er utsatt for langvarig stress, som for eksempel mobbing.

Tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt og Statistisk sentralbyrå tyder på at ca. 135 000 personer til enhver tid opplever at de blir mobbet på jobben.

– Angst, depresjon og smerte er et stort og økende problem og står for halvparten av sykefraværet i den vestlige verden. I stedet for å forebygge utviklingen av slike helseplager, behandler man symptomer med reseptbelagte angstdempende og smertelindrende medikamenter. Langvarig bruk kan være svært avhengighetsskapende, sier Daniel Pitz Jacobsen.

Smertelindrende og angstdempende medikamenter er blitt et alvorlig samfunnsproblem. Forskerne jakter på alternativer.

– Hvis vi kan etablere en dypere innsikt i hva som fremkaller angst, depresjon og smerte, kan vi kanskje også gripe inn og påvirke prosessene mer målrettet – i stedet for å ty til klassiske, avhengighetsskapende stoffer.

Jacobsen understreker at dette er et mål som ligger langt fram i tid, fordi det krever mye ny kunnskap og fordi klinisk testing tar mange år. Like fullt er det et mål.

Stress kan trigge biologiske prosesser som fører til betennelse i kroppen. Hvilken genvariant du er født med, påvirker denne sammenhengen. Derfor er kunnskap om genene avgjørende for å forstå effekten av sosialt stress, fremholder Daniel Pitz Jacobsen. (Foto: Dag Inge Danielsen/UiO)
Stress kan trigge biologiske prosesser som fører til betennelse i kroppen. Hvilken genvariant du er født med, påvirker denne sammenhengen. Derfor er kunnskap om genene avgjørende for å forstå effekten av sosialt stress, fremholder Daniel Pitz Jacobsen. (Foto: Dag Inge Danielsen/UiO)

Mennesket sett i byggeklossperspektiv

I begynnelsen av studietiden valgte Jacobsen molekylærbiologi fordi han syntes faget hørtes spennende ut. Siden var han aldri i tvil. Han ville vie livet sitt til å studere de minste byggesteinene vi mennesker er laget av.

– Vi er vant til å se på oss selv utenfra, på makronivå. For meg er det også spennende å se oss fra byggeklossenes perspektiv. Ofte når jeg var på forelesning eller leste til eksamen, hadde jeg opplevelser som var mind-blowing – for eksempel om hvordan maskineriet virker, hvordan enzymer kan bidra til å kopiere DNA, hvordan cellene deler seg, hvordan man fra én stamcelle kan få et helt menneske – og at det skjer hver gang et egg blir befruktet.

– Det kan se ut som et virvar av tilfeldige kjemiske reaksjoner som avgjør hvordan et menneske blir til. Likevel finnes det en slags oppskrift som ligger i DNAet. Hva er vel mer spennende enn å prøve å forstå den oppskriften, sier Jacobsen.

DNA, som står for deoksyribonukleinsyre står sentralt i Jacobsens forskning. Det gjør også den mer ukjente slektningen RNA, som står for ribonukleinsyre. DNA- og RNA-molekylene har mange likhetstrekk.

RNA benytter oppskriften som ligger i DNAet til å styre og kontrollere produksjonen av proteiner i cellen. Proteiner utgjør selve maskineriet i kroppen, og det er de som til syvende og sist bestemmer hva man tenker og føler – og altså hvordan man mestrer mobbing.

Derfor blir også RNAets reguleringsmekanismer viktige for både fysisk og psykisk helse.

Mobbing på arbeidsplassen

5 prosent av norske arbeidstakere opplever til en hver tid at de blir mobbet på jobben.

Drøyt 2,7 millioner mennesker er i arbeid i Norge. Det betyr at ca. 135.000 blir mobbet på jobben.

I tillegg er rundt 15 prosent utsatt for systematisk trakassering i jobbsammenheng uten at de nødvendigvis kaller det mobbing.

Mobbing er blant de viktigste risikofaktorene for både helseplager og sykefravær i arbeidslivet.

Kilder: Statens arbeidsmiljøinstitutt og Statistisk sentralbyrå

Mestringsevnen varierer

Doktorgradsavhandlingen til Daniel Pitz Jacobsen består av tre delstudier.

Den første studien ble gjort i tett samarbeid med to forskere ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen: Ståle Einarsen og Morten Birkeland Nielsen. De har begge lang erfaring med forskning på mobbing og trakassering, og de bidro med å utforme metoden med spørreundersøkelse, som var utgangspunktet for den psykologiske delen av Jacobsens studie.

Undersøkelsen tok for seg mange forhold, deriblant ni spørsmål om mobbing på arbeidsplassen. Siktemålet var å undersøke sammenhenger mellom mobbing, sosialt stress og opplevelse av angst og smerte.

5000 tilfeldig valgte personer i den arbeidende befolkningen i aldersgruppen 18–65 år ble kontaktet. Av disse svarte 1600 på spørsmålene, mens 1200 også sendte inn spyttprøve.

Psykologene anvender gjerne tre punkter for å definere mobbing:

  1. Systematisk negativ adferd i form av utfrysing, utskjelling, ryktespredning og lignende.
  2. At det foregår over en lengre periode.
  3. Den som rammes opplever å ikke kunne forsvare seg.

De valgte å undersøke den tredje komponenten og stilte spørsmålet «Føler du at du er i stand til å forsvare deg mot den negative adferden?»

– Ved middels og lavt nivå av mobbing på arbeidsplassen så vi klare forskjeller mellom dem som svarte ja og nei på spørsmålet. De som følte at de ikke kunne forsvare seg, opplevde angst og smerte i høyere grad.

– Det mest interessante og overraskende var at ved høyt nivå av mobbing spilte det ikke lenger noen rolle om man følte at man var i stand til å forsvare seg. Alle disse ble rammet, forteller Jacobsen.

Teorien bak stress og mobbing tilsier at mestringsfølelse er svært viktig, og det fikk forskerne for så vidt bekreftet. Den individuelle mestringsevnen spiller altså ikke lenger noen rolle når mobbingen blir svært alvorlig og stressnivået høyt. Det var et nytt funn.

Ligger det i genene?

Det er velkjent at sinn og kropp henger sammen og påvirker hverandre. Hvordan vi tenker og føler, styres i bunn og grunn av biologiske prosesser, med signalstoffer, enzymer og proteiner i noen av rollene. Den videre forklaringen blir litt teknisk, men heng med:

– I delstudie nr. 2 isolerte vi DNA fra spyttprøvene. Her ville vi se på genotyper, eller genvarianter. Vi er alle unike i vår genetiske kode. Forskjellene kan påvirke proteiners egenskaper og karakter, samt deres mengde og funksjon i kroppen. Og slike medfødte, individuelle forskjeller kan påvirke psykologien, forklarer Jacobsen.

– Vi valgte spesifikt å se på serotonin, som er en nevrotransmitter. Nevrotransmittere er kjemiske forbindelser som frigis fra én nervecelle og påvirker en annen.

Det er to biologiske systemer som er ansvarlige for hvordan vi håndterer stress. Det ene er det autonome nervesystemet, som starter eller avslutter det vi kaller fight- or flight-respons. Det andre er den hormonelle aksen, også kalt det endokrine systemet.

Begge disse biologiske systemene blir til dels regulert av serotonin. I tillegg har serotonin en funksjon i smertesignaler. Serotonin er altså viktig både for aktivering av stressresponsen og for hvordan kroppen håndterer smerte.

– Vi tenkte derfor at serotonin var en naturlig kandidat da vi skulle undersøke sammenheng mellom mobbing og smerte. I tillegg måtte vi finne hvilken genvariant vi skulle studere, altså det punktet i DNA-koden som varierer fra person til person. Er man født med egenskaper som gir store eller små doser av en viss serotonin-transportør? Det har betydning for hvordan man opplever verden rundt deg, deriblant hvordan man takler stress, forklarer han.

Her så Jacobsen en tydelig sammenheng. Genvarianten til deltakerne i undersøkelsen hadde betydning for hvor sårbar man er for mobbing og stress, med smerte som utfall.

– Det er velkjent at serotonin påvirker både stressrespons og smertesignaler. Og tidligere studier har vist at genvariantene vi studerte kan påvirke smerte i eksperimenter. Likevel var det et svært interessant funn, da vi så en klar sammenheng mellom genvariant og evnen til å håndtere stress.

Hvordan stresse ei rotte?

Delstudie nr. 3 handler om en type molekyler som kalles mikro-RNA og er viktige for genregulering. Mikro-RNA kan ha stor effekt på en celle eller organisme, fordi de har et bredt spekter av proteiner de kan påvirke.

Hypotesen var at visse mikro-RNA bidrar til å regulere ned kroppens respons på mobbing og stress, slik at resultatet blir mindre angst og smerte.

For å teste om det var mulig å finne en slik sammenheng, gjennomførte Jacobsen forsøk med rotter.

Mye tid gikk med til å skaffe forsøksdyrene og planlegge testene, siden det er strenge krav å forholde seg til både med hensyn til dyrevelferd og vitenskapelige krav for å isolere faktorer som kan påvirke utfallet av forsøkene.

Modellen gikk ut på å bruke to typer rotter, den ene stor og aggressiv, den andre liten og rolig. Sistnevnte ble utsatt for truende adferd og et høyt stressnivå, uten at den store rotta hadde mulighet til å skade den fysisk. Andre rotter, av samme slag og størrelse, ble ikke utsatt for stress og fungerte dermed som kontrolldyr.

– Det vi var mest interessert i å måle, var forekomsten av mikro-RNA i blodet. Etter en litt omstendelig prosess, der vi fulgte opp hver enkelt rotte, fant vi tre typer mikro-RNA som ble oppregulert når rottene ble eksponert for stress. De rottene som ble stresset, hadde høyere nivå av tre spesifikke mikro-RNAer enn rottene i kontrollgruppen.

Det så altså ut til at stress fører til økt produksjon av de tre mikro-RNAene. For den ene av de tre er tilsvarende økning blitt vist i tidligere studier. For de to andre mikro-RNAene gjorde de nye funn.

– Det var kjent at de samme to spiller en rolle ved betennelse. Men når det gjelder stress, er det ikke gjort tilsvarende funn tidligere. Så det var interessant – og tilfredsstillende – å finne en sammenheng mellom de to mikro-RNAene og stress-respons, forteller Jacobsen.

Materialet fra de 1200 som hadde besvart spørreundersøkelsen om arbeidsforhold og også levert DNA gjennom spyttprøver, gjorde det mulig å gå videre fra dyreforsøk til mennesker. Dette kalles en translasjonsstudie – der man forsøker å «oversette» funn fra dyr til mennesker.

– Fra dyr til mennesker

Problemstillingen var nå: Er det en forskjell på hvordan mennesker reagerer på stress, ut fra om de av genetiske årsaker har mer eller mindre av noen av de tre mikro-RNAene?

For to av mikro-RNAene fant forskerne en betydelig forskjell i sårbarhet mot mobbing mellom bærere av ulike genetiske varianter. De av deltakerne i spørreundersøkelsen som hadde lavest nivå av mikro-RNA 30c, var mer sårbare for mobbing, med smerte som utfall. Og de med høyest nivå var minst sårbare.

Det samme var tilfellet for mikro-RNA 223, men bare hos menn, antakelig grunnet kromosomforskjellene mellom kvinner og menn. Dette mikro-RNAet er tidligere blitt assosiert med stress hos dyr.

– Tidligere studier har vist at disse mikro-RNAene trolig kan påvirke betennelsesprosesser i kroppen. Det er velkjent at det foregår utstrakt kommunikasjon mellom hjernen og immunsystemet og at det er en tett sammenheng mellom å bli stresset og at det innledes en betennelse i kroppen. Det er derfor veldig interessant at vi i vårt arbeid fant oppregulering av stress-assosierte signalmolekyler som tidligere studier har vist kan påvirke immunsystemet, sier Jacobsen.

Sagt med andre ord – og sterkt forenklet, psykologien og biologien henger nøye sammen. Mobbing kan føre til stress, som igjen kan trigge biologiske prosesser som kan gi betennelse i kroppen.

Hvilken genvariant du er født med, påvirker denne sammenhengen. Derfor er kunnskap om genene avgjørende for å forstå effekten av sosialt stress både på dyr og mennesker.

Referanse:

Morten Birkeland Nielsen mfl.: Does Ability to Defend Moderate the Association between Exposure to Bullying and Symptoms of Anxiety? Frontiers in Psychology, 2017.

D.P. Jacobsen: Negative social acts and pain: evidence of a workplace bullying and 5-HTT genotype intraction. Scandinavian Journal of Work, Environment and Health, 2018 (Sammendrag)