Ungdata-rapporten for 2018 viser at det har vært en økning i selvrapporterte psykiske plager blant unge. Unge jenter er mest utsatt, men guttene sliter også. (Illustrasjonsfoto: Mia Oshiro Junge / NTB scanpix)
Ungdata-rapporten for 2018 viser at det har vært en økning i selvrapporterte psykiske plager blant unge. Unge jenter er mest utsatt, men guttene sliter også. (Illustrasjonsfoto: Mia Oshiro Junge / NTB scanpix)

Hvordan hjelpe unge som sliter psykisk?

Stadig flere unge har psykiske helseplager. Flere mener lærerne står bak noe av presset.

Published

Det er en sterk sammenheng mellom skolestress og psykiske helseplager blant ungdom.

– Det er ungdommene selv som opplever at skolepress er en årsak til plagene, sier forsker Ingunn Marie Eriksen ved OsloMet.

Hun er en av forskerne bak en studie som ser nærmere på økningen i selvrapporterte psykiske helseplager. Her har de gjort analyser av Ungdata-undersøkelsen Ung i Oslo og gjennomført gruppeintervjuer med ungdom i Oslo.

– Vi har ikke forsket direkte på mulige tiltak for å forebygge psykiske plager blant unge, men vi har en del kunnskap om hva ungdommene selv sier om stresset og presset i skolen.

Og ungdommene selv mener at lærerne står bak noe av presset.

Ønsker seg tydeligere mål

– Elevene ønsker seg mindre karakterpress og synes lærerne bør bli flinkere til å koordinere prøver og innleveringer, samtidig som de ønsker seg klart definerte mål, sier Eriksen.

Det er allerede satt i gang noen tiltak for å redusere presset i skolen. I noen kommuner tester man for eksempel å ikke ha lekser og ha færre karakterer.

– Det blir spennende å se om slike tiltak kan bidra til at færre ungdommer opplever skolestress, sier NOVA-forskeren.  

Skolen er viktig

– Skolen er en viktig arena for å fremme god psykisk helse, sier forsker Monica Holm Larsen. Hun har forsket på hva lærere og helsesykepleiere, det som tidligere het helsesøstre, kan gjøre for å fremme elevenes psykiske helse.

– Det er bare rundt ti prosent av helsearbeid som skjer i selve helsevesenet. Skolen er et sted alle unge er, og derfor et viktig sted for helsefremmende arbeid, sier Larsen.

– Lærere er kompetente og kjenner elevene, et tettere samarbeid med helsesykepleier vil være bra.  

Barn i Norge er dessuten vant med helsesykepleier fra de er helt små, så dette er en relasjon vi må bygge videre på, for å fremme en god psykisk helseutvikling blant unge, mener forskeren.

– Hvis alle får et godt inkluderende læringsmiljø, er det også bra for elevene som sliter i klassen, sier hun.

Normalt å ha problemer

Larsen understreker at vi heller ikke må sykeliggjøre det som er vanlige problemer i denne perioden i livet.

– Det er så mye press og forventninger til at dagens unge at mange trenger hjelp til å rydde i kaoset i hodet, slik at det ikke utvikler seg til noe mer alvorlig. Her kan helsesykepleier være til stor hjelp, sier Larsen.

Hun er opptatt av at det som elevene beskriver som psykiske helseplager, ofte handler om at hverdagen rett og slett blir for voldsom.

Forsker og helsesykepleier Nina Misvær er enig. Psykiske plager er noe annet enn psykisk sykdom, påpeker hun.

– Jeg tenker at ungdomstiden – med hormoner og løsrivelse, fremtidsplaner, skolepress og alt dette her, det er og blir en vanskelig og utfordrende tid. Og vi helsesøstre må bidra til at dette blir normalisert. Diskutere med barna, lære de å bli kjent med og å snakke om følelser og egne behov, sier forskeren.

– Her mener jeg at helsesykepleier kan bidra med å være en trygg voksen med et annet blikk.

Må bli mer synlig

Misvær mener helsesykesykepleier bør bruke tiden sin til å være sammen med barna ute i skolemiljøet. De må være ute i skolegården, være sammen med lærerne og plukke opp problemer, og være tilgjengelig for foreldrene.

– Det er viktig at vi som helsesykepleier ikke bare sitter på kontorene våre og tar imot de som kommer. Dessuten må helsesykepleier ha lærerne og skolen på laget. Slik det er nå, så er vi avhengige av at lærerne slipper helsesykepleier inn, sier hun.

Hun får støtte av Larsen.  Det må ikke være slik at lærere bare tar kontakt med helsesykepleier ved behov, påpeker hun.

– Det bør være et formalisert samarbeid med faste møtepunkter innplassert i et organisasjonskart. Helsesykepleier må være en like naturlig samarbeidspartner som sosiallærer.

Ikke bare brannslukkere

– På enkelte skoler er helsesykepleier bare til stede noen dager i uken, da blir det lett bare brannslukking de får tid til.

Helsesykepleiere bør bruke mer tid på forebyggende arbeid på klasse- og gruppenivå, mener Larsen.

Nina Misvær er bekymret og etterlyser mer oppmerksomhet rundt alle de som ikke går til helsesykepleier, og da spesielt guttene.  Undersøkelser viser for eksempel at 70 prosent av guttene som blir mobbet, ikke sier ifra.

– Det er et høyt tall, når vi vet hva mobbing kan gjøre med helsen til folk, sier Misvær.

Ønsker mer foreldreveiledning

Misvær mener foreldreveiledning til skolebarn er viktig. Det kan være samtaler som dreier seg om alt fra mobbing til overvekt. Om hvor viktig det er å støtte og sette grenser.

– Istedenfor å gjøre barna til klienter eller pasienter, så tror jeg at det er en ubrukt ressurs å jobbe mer gjennom foreldrene, sier Misvær.

Hun mener mye kan gjøres ved å gjøre foreldrene tryggere i foreldrerollen.

Foreldre kan redusere stresset hos barna

Ingunn Marie Eriksen mener også at foreldrene har en viktig rolle.

– Foreldre kan bidra med å ta det hele ned noen hakk. Ikke ha så høye forventninger og realitetsorientere ungdommene litt. Hva så hvis du ikke kommer inn på Katta? Det finnes andre alternativer. Ungdommene gir uttrykk for at når mamma sier at nå kan jeg slappe av, nå er det bra nok, da hjelper det, sier hun.

Referanse:

Ingunn Marie Eriksen m.fl: Stress og press blant ungdom. NOVA-rapport. 2017.

Anders Bakken. Ungdata 2018. Nasjonale resultater. NOVA-rapport. 2018.