Forskerne har sett på avskoging og etablering av palmeoljeplantasjer på Borneo de siste 40 årene. Bilde er fra Sabah på øya Borneo. (Foto: Science Photo Library)
Forskerne har sett på avskoging og etablering av palmeoljeplantasjer på Borneo de siste 40 årene. Bilde er fra Sabah på øya Borneo. (Foto: Science Photo Library)

Produksjon av palmeolje kan være det beste alternativet

Stadig økende arealer med palmeoljeplantasjer bekymrer miljøvernere verden over. Men i noen tilfeller er disse plantasjene å foretrekke framfor brakkland. 

Publisert

– Bildet er mer nyansert, sier Douglas Sheil, professor i tropisk økologi ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Nye plantasjer kan enten fortrenge naturlig skog, eller de kan etableres på områder som allerede er avskoget eller degradert.

– De miljømessige og samfunnsmessige kostnadene med å erstatte naturlig skog er svært alvorlige, mens planting på områder som allerede er avskoget er mer ønskelig, sier Sheil.

Han har nylig publisert en artikkel i tidsskriftet Scientific Reports om hvordan noen palmeoljeplantasjer fører til avskoging, mens andre kan hindre det. 

90 prosent av palmeoljeproduksjonen

Den økende mengden av slike plantasjer forårsaker spesielt bekymring i Sørøst-Asia. Der bidrar Indonesia og Malaysia til sammen med nesten 90 prosent av verdens globale palmeoljeproduksjon. Borneo, verdens tredje største øy, er i hovedsak delt mellom de to landene.

– På Borneo har avskogingen vært massiv de siste tiårene. I perioden 1973 ril 2015 forsvant 34 prosent av Borneos gammelskog på grunn av hogst, sier Sheil.

Unike dyr og planter

Borneos natur er grønn, frodig og variert. Her er det flere forskjellige typer regnskog, mangroveskoger og sumpskoger. Deler av øyas lavlandsregnskoger antas å være verdens eldste - 140 millioner år gamle.

Øyas geografiske isolasjon har ført til utvikling av en stor mengde unike arter. En fjerdedel av øyas pattedyr finnes bare der. Det samme gjelder 40 prosent av planteartene.

Det er bare på Borneo og Sumatra at elefanter, orangutanger og nesehorn lever side om side.

En av få inntektsmuligheter

Både industrien og myndigheter tar palmeoljeplantasjene i forsvar og mener at det er fornuftig bruk av landområder som allerede er degraderte og avskoget.

Det er mye som står på spill. Plantasjer er en viktig del av planene for utvikling i mange tropiske land. 

– Plantasjer, og spesielt de med palmeolje, kan bidra med viktige inntekter i områder hvor det er få andre inntektsmuligheter. Etterspørselen etter palmeolje forventes også å øke, kommenterer han. 

Det fører naturligvis til at konfliktnivået blir høyere.

40-års perspektiv

Forskerne ønsket å finne ut av om palmeoljeplantasjer faktisk er årsaken til avskoging, slik miljøsiden mener. Fordi det er vanskelig å få pålitelig informasjon om etablering av plantasjer fra myndighetene, brukte de satellittbilder som utgangspunkt. De har sett på avskoging og etablering av palmeoljeplantasjer på Borneo de siste 40 årene.

Dersom et avskoget område ble erstattet av en plantasje innen fem år etter avskogingen, ble selve plantasjen ansett som årsaken. Dersom plantasjen dukket opp mer enn fem år etter avskogingen, konkluderte forskerne med at noe annet enn plantasjedrift var den opprinnelige årsaken til at naturskogen forsvant i første omgang.

– I de tilfeller hvor palmeoljeplantasjer er årsaken til hogst skjer etableringen av plantasjen vanligvis raskt, forklarer Sheil.

Professor Douglas Sheil ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. (Foto: Privat)
Professor Douglas Sheil ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. (Foto: Privat)

Plantasjeindustrien viktigst

– Resultatene våre viser at plantasjeindustrien var den viktigste årsaken til tap av gammelskog på den malaysiske delen av Borneo, forteller Sheil.

Industrielle palmeoljeplantasjer sto for 50 til 52 prosent av all avskoging på denne delen av øya.

– I de tilfeller hvor palmeoljeplantasjer er årsaken til hogst, skjer etableringen av plantasjen vanligvis raskt, forklarer Sheil.

– Overraskende nok var situasjonen i Indonesia svært annerledes, forteller han videre.

Ulik praksis på Borneo

På den indonesiske delen av Borneo var bare elleve til 13 prosent av all avskoging koblet til palmeoljeplantasjer.

– Vi ble overrasket over at en så stor andel av Indonesisk Borneo hadde lidd store skogtap før de industrielle plantasjene kom på banen, sier Sheil.

– Der bidro allerede avskogede områder til opprettelse av store industriplantasjer uten at de nødvendigvis forårsaket ytterligere tap av skog.

Hoveddelen av plantasjene her ble utviklet enten på land ryddet før 1973 eller på degradert land. Da er det hovedsakelig snakk om landområder hvor skogen allerede er forsvunnet på grunn av tørke og eller svedjebruk.

Svedjebruk er en av de eldste jordbruksmetodene, der matvekster dyrkes på nybrent mark, for eksempel tidligere skogsområder. Dyrkingsformen er bare bærekraftig så lenge det er tilstrekkelig med landarealer, og rotasjonsperiodene er lange nok til at jorda får hentet seg inn. Blir befolkningstallet for høyt, er metoden ofte ikke bærekraftig.

– I noen av disse tilfellene kan faktisk palmeoljeplantasjer være å foretrekke fremfor brakkland.

Bekymringsmelding

Det nyanserte bildet til tross, situasjonen er ikke avklart. Plantasjer er den primære årsaken til avskoging på Borneo det siste tiåret.

– Det er bekymringsfullt at avskogingen har eskalert siden 2005, sier Sheil.  

Referanse: 

David L. A. Gaveau m.fl: Rapid conversions and avoided deforestation: examining four decades of industrial plantation expansion in Borneo. Scientific Reports. September 2016. doi:10.1038/srep32017