Professor Brit Salbu ved Norgs landbrukshøgskole er valgt til å lede NATOs nye satsing på sikkerhet gjennom miljøarbeid, og er dermed den første norske forskeren som leder et vitenskapspanel i NATO.
Universitetet for miljø- ogbiovitenskap
TrondSolemInformasjonskonsulent
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"- Opprydding omkring militæranlegg og atomsikkerhet er noen av flere viktige arbeidsområder for NATO, sier Brit Salbu."
Norge ble kjent som “miljønasjon” verden over etter Gro Harlem Brundtlands innsats som leder for FNs miljøkommisjon på 1980-tallet. Nå har Norge fått en viktig rolle i NATOs vitenskapsprogram, som er underlagt forsvarspaktens sivile del.
Brit Salbu fra Institutt for plante- og miljøvitenskap ved Norges landbrukshøgskole er norsk representant i NATOs Environmental Security Panel (ESP), og ble av paneldeltagerne fra 16 land valgt som komiteens formann.
- Svært mange av problemstillingene er relevante både for Norge og NLH, og jeg setter pris på utnevnelsen. Etter utvidelsen av NATO var det ikke opplagt at Norge skulle få en plass i denne komiteen, sier Salbu.
“Top down” om Kola
Etter NATO-utvidelsen til 26 land, har organisasjonen omstrukturert og omprioritert sitt vitenskapsprogram som startet i 1958. Det nye “NATO Security Through Science programme” fokuserer spesielt på sikkerhet, både med henblikk på terrorisme, masseødeleggelsesvåpen og miljøtrusler.
Komiteen som Salbu leder er ett av fire rådgivende paneler for NATOs Science Comitee, og har et omfattende arbeidsområde og betydelige midler til disposisjon. De kan handle etter initiativ fra forskningsmiljøene i NATO og partnerland, eller iverksette prosjekter på egen hånd som et “top-down”-initiativ.
- Det kan dreie seg flom, jordskjelv, klimaendringer, forurensing eller opprydding omkring militæranlegg, og atomsikkerhet er et svært viktig aspekt, sier Salbu.
"NATOs Science Comitee har fire rådgivende paneler. Ett av disse, Environmental Security Panel, ledes av en norsk forsker, professor Brit Salbu ved Norges landbrukshøgskole."
Nukleær problematikk på internasjonalt nivå er noe NLH-forskeren har solid erfaring med. Hun tok selv initiativet til en NATO-workshop ledet av Statens strålevern i Norge og russiske myndigheter, om risikovurdering knyttet til nukleære kilder på Kola og i Nord-vest Russland. Møtet avholdes i Moskva 8. - 10. desember.
- Det er viktig for Norge at NATO også fokuserer på atomtruslene som finnes på nordøst-flanken, sier Salbu.
Vitenskap som fredsarbeid
Fem vestlige land er representert i Environmental Security Panel: USA, Norge, Tyskland, Italia og Danmark. Resten av medlemmene kommer fra nye NATO-land og fra “partnerland” fra Kaukasus, Sentralasia, Balkan, Midtøsten og Nordafrika, hvor vitenskapsprogrammet kan bygge broer mellom land i aktuelle og potensielle konfliktområder.
- Primært finansierer vi samarbeidsprosjekter for å løse regionale miljøproblemer med relevans for sikkerhet og stabilitet, og vi skal kvalitetssikre prosjektene. Mange miljøproblemer opptrer på tvers av landegrenser, og det er viktig å løse regionale problemer i samarbeid med alle berørte parter, sier Salbu.
“Many wars are fought over resources”, skriver årets Nobelprisvinner Wangari Maathai. Ett eksempel på en kritisk ressurs er vann, og i Midtøsten blir vannspørsmålet en stadig viktigere sikkerhetsfaktor. Ett av ESPs prosjekt omfatter miljøproblemer knyttet til Dødehavet, hvor forskere fra Israel og Jordan samarbeidet for felles problemløsing.
- Også på Balkan ser vi et omfattende innsjøproblem hvor fem land deltar for å løse et stort regionalt problem, forteller forskeren.
Atomopprydding
Brit Salbu har ellers et travelt program med FN-prosjekter i samarbeid med det Internasjonale Atomenergibyrået (IAEA).
Arbeidet med atomopprydding i Semipalatinsk - våpenkappløpets vugge i det nåværende Kazakhstan - pågår utover i 2005 og 2006, mens arbeid knyttet til urangruvedrift og omfattende forurensninger i Sentralasia fra den kalde krigen nettopp har startet.
