Det lønner seg å være grønn

Det er blitt trendy for næringslivet å være samfunnsansvarlig. Exxon, Adidas og Body Shop sponser gode formål og lar de ansatte drive veldedighet i arbeidstiden. Hvorfor denne interessen for å framstå som samfunnsansvarlig?

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Miljø 2015

Miljø 2015 ble etablert i 2007 som et 10-årig forskningsprogram for å koordinere forskning innenfor et bredt, tverrfaglig forskningsfelt. Årlig budsjett på ca 70 mill. kroner, med finansiering fra Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet m.fl. 
 

Programmet er inndelt i fire tematiske områder og ett overbyggende tverrgående tema.

  • LAND (helhetlig bruk av landskapet og dets natur- og kulturverdier)
  • VANN (økosystemprosesser i ferskvan, effekten av påvirkninger)
  • FORURENS (samvirkende effekter av forurensning over tid)
  • SAMFUNN (grunnleggende samfunnsmessige forhold som hindrer eller fremmer bruk og forvaltning)
  • TVERS (samspillet mellom natur, samfunn og kultur) - særskilt krav til tverrfaglighet

 – Standard økonomisk teori forutsetter at markedet er befolket av Homo Oeconomicus, det økonomiske menneske, som kun er opptatt av seg og sitt, uten tanke for plikt, ansvar, rett og galt.

– Så enkle er vi ikke, sier førsteamanuensis Karine Nyborg ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.

Spiller for forskerne

Nyborg har sammen med blant andre kollega Kjell Arne Brekke sett på hva som motiverer mennesker til frivillige miljøbidrag, og på samspillet mellom marked og miljømoral.

Et sentralt spørsmål har vært hvordan samfunnsansvar kan påvirke rekruttering, og om – og i så fall hvorfor – det kan lønne seg å være grønn bedrift.

En av metodene som er brukt i prosjektet, er et laboratorieeksperiment hvor deltakerne på ulike måter får testet sin innsatsvilje overfor fellesskapet, i et såkalt fellesgood-spill.

Tiltrekker seg de moralske og ansvarlige

– Alle er heldigvis ikke som det økonomiske menneske. Andre forskere har tidligere funnet at folk bidrar mye til fellesskapet dersom de andre gjør det, og motsatt: Dersom de andre bidrar lite, bidrar man selv lite, sier Nyborg.

Resultatene fra et fellesgood-spill i laboratoriet viser at det ikke bare er handlingene våre som påvirkes av andres atferd.

Også oppfatningen av hva som er våre egne moralske forpliktelser, påvirkes av andres handlinger.

– For mange betyr det mye å kunne stå for det de gjør, moralsk sett. De vil gjerne framstå som ansvarlige og ønsker å jobbe i en bedrift som er meningsfylt for dem. Slike mennesker tiltrekkes av ansvarlige bedrifter, sier Nyborg.

Foto: Shuttersstock
Foto: Shuttersstock

Slike bedrifter kan tillate seg et lavere lønnsnivå enn andre fordi de tilbyr ansatte noe som er vel så viktig: Muligheten til å framstå som et godt menneske, en person som tar ansvar, som ønsker å ha et positivt selvbilde.

– Hvis slike ansvarlige personer også er mer ansvarlige på jobb, dvs. sluntrer mindre unna når ingen ser hva de gjør, vil ansvarlige bedrifter også tiltrekke seg mer ansvarlige og dermed mer produktive ansatte.

– Denne hypotesen har vi nylig testet gjennom en annen variant av fellesgodespillet. Resultatet støttet teorien om at samfunnsansvar kan tiltrekke motiverte, og ansvarlige, ansatte, forteller Nyborg.

I mange bedrifter er det umulig å måle den enkeltes innsats. Pålitelighet er en viktig suksessfaktor, og moralsk motiverte ansatte er gull verdt fordi de vil jobbe hardt selv om det de gjør ikke kan måles og kontrolleres.

Lønn skiller klinten fra hveten

– Hvordan kan bedriften sikre seg at den ansetter en moralsk ansvarlig person, og ikke en Homo Oeconomicus som sluntrer unna ved første anledning?

– Installer renseanlegg, og sett lønna litt lavere enn den tradisjonelle bedriften. Den rent økonomisk motiverte vil ikke en gang søke, mens personer som har moralske motiver kan finne tilbudet interessant, foreslår Nyborg.

– Hvilke bedrifter har størst nytte av å satse på en grønn profil?

– Først og fremst der de ansattes innsats ikke uten videre kan måles. Jo viktigere uobserverbar innsats er for produksjonsverdien, jo viktigere er det å rekruttere pålitelig arbeidskraft.

Alle like lønnsomme

Karine Nyborg.
Karine Nyborg.

Forskning viser altså at bærekraftige bedrifter kan være like lønnsomme som tradisjonelle, fordi de kan tilby lavere lønn og likevel tiltrekke seg ansvarlige søkere som faktisk står på mer for bedriftens beste enn de ellers ville gjort.

– I markedet kan ansvarlige og uansvarlige bedrifter eksistere side om side. De ansvarlige vil trekke til seg den mest motiverte arbeidsstokken, og slik få høyere produktivitet.

– De vil ha lavere lønnsutgifter, men høyere kostnader til samfunnsansvar. I likevekt vil disse fordelene og ulempene gå opp i opp, og ansvarlige og uansvarlige bedrifter vil være akkurat like lønnsomme, mener Nyborg.

– Hva med bedrifter som motiveres til samfunnsansvar kun av profitthensyn?

– Svært mange studier viser at motiverte personer sjelden ofrer seg for enhver pris. Hvis de føler at de blir utnyttet, tar de igjen, og det til gagns.

– Hvis de ansatte får mistanke om at ledelsen bare er ute etter å profitere på deres idealisme, vil det fort kunne slå tilbake, og arbeidsmotivasjonen blir neppe særlig høy av det. Moralsk motivasjon er ikke til å spøke med! fastslår Karine Nyborg.

Lenker:

Prosjekt: Self image and sustainability, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. 

Forskningsrådet: Norsk miljøforskning mot 2015 (MILJØ 2015)

Miljø 2015-konferanse: Forskning for en bedre miljøforvaltning 18.–19. november.