Fjernvarme er en måte å varme opp bygg på. Vann blir varmet opp på et fjernvarmeanlegg og fraktet gjennom rør frem til bygget som skal varmes opp.

Det er Dag Morten Dalen, Espen R. Moen og Christian Riis som har gjort en analyse av ordningen med investeringsstøtte. Alle tre er professorer ved BI.

Statsråd Åslaug Haga har sans for fjernvarme - grønn energi basert på forbrenning av avfall og biomasse. Gjennom Enovas varmeprogram bidrar staten med betydelig investeringsstøtte.

Ved forbrenning av avfall, flis, og olje på kalde vinterdager, kan fjernvarme erstatte elektrisk oppvarming og oljefyring.

Det er bra hvis det alt i alt gir lavere energi- og miljøkostnader for samfunnet.

- Ineffektivt

- Svaret er ikke bare ja. Statlig støtte til fjernvarme er ineffektivt som energipolitikk og lite treffsikkert som miljøpolitikk, hevder forskerne.

På oppdrag fra Olje- og energidepartementet har de gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av dagens regulering av fjernvarme, og rammebetingelsene til varmesektoren.

Utredningen er utført ved forskningssenteret CREAM ved BI, senter for forskning i økonomi og ledelse.

Mer enn 5 milliarder til fjernvarme

Staten har utbetalt 781 millioner kroner i investeringsstøtte til varmeprosjekter i perioden fra 1999 til 2006. Denne investeringsstøtten har utløst investeringer på totalt 5,35 milliarder kroner.

Fjernvarmeselskapene kan ikke ta høyere priser fra kunden enn prisen på elektrisk oppvarming. Tanken er besnærende, kundene kommer like godt ut, samtidig som samfunnet sparer elektrisk kraft.

Problemet er bare at strømregningen dekker langt mer enn betaling for kraften. Mye av kostnadene ved å bygge og vedlikeholde strømnettet dekkes over strømregningen. Det er faste kostnader, som kundene i siste instans må dekke uansett.

- Konsekvensen er at inntektene fjernvarmeselskapene kan hente inn fra kundene, langt overstiger de energibesparelser som fjernvarme bidrar til, påpeker forskerne.

Differansen er en ren subsidiering av fjernvarme som kundene selv må betale, og mange av kundene er gjennom den såkalte tilknytningsplikten pålagt av kommunen å betale denne subsidien.

Dalen, Moen og Riis anslår subsidien til mellom 15 og 20 øre per kilowatt time (kwh). Med et fjernvarmevolum på omtrent 2 TWh, utgjør dette årlige subsidier fra kundene på mellom 300 og 400 millioner kroner.

Økt satsing på fjernvarme vil kunne bringe den årlige subsidien opp i milliardbeløp.

Selv med denne skjulte subsidien, er få, om noen, fjernvarmeprosjekter lønnsomme uten direkte investeringsstøtte.

Feilslått miljøpolitikk

Regjeringens begrunnelse for å støtte fjernvarmeprosjekter er miljøpolitisk.

Redusert kraftetterspørsel i Norge reduserer produksjonen i forurensende kraftverk på kontinentet. I EUs kvotemarked for CO2 må kraftverkene ha utslippskvoter.

Hvis kraftverkenes produksjon synker som følge av fjernvarmeinvesteringer i Norge, har de behov for færre kvoter. Men da vil prisen på kvotene gå ned - ikke utslippene.

- Og vinnerne er ikke miljøet, men forurensende bedrifter i Europa som får billigere kvoter. Det var neppe tanken, fremholder forskertrioen.

For å leve opp til sine høye miljøambisjoner, kan regjeringen kjøpe klimakvoter, og la være å bruke dem. Da går utslippene ned.

En annen gruppe som tjener på statsstøtten, er produsentene av biomasse. Lykkes Regjeringen med å utløse store fjernvarmeinvesteringer, går etterspørselen etter biomasse opp.

- Dermed stiger prisen, og presser marginene til fjernvarmeanleggene og norsk treforedlingsindustri. Det kan gi næringsministeren en utfordring, fremholder forskerne.

Bruk målrettede instrumenter

BI-forskerne understreker at investeringsstøtte kan være interessant under forutsetning av at det knyttes til teknologiutvikling.

Selskaper som lykkes med å utvikle mer miljøvennlig energiteknologi, skaper ofte verdier utover det som materialiserer seg som profitt i selskapet. Slike positive eksterne virkninger av FoU-innsats kan forsvare økonomisk støtte.

- Ren investeringsstøtte til etablering av kjent varmeteknologi faller ikke i denne kategorien. Miljøet er for viktig til at vi kan sløse bort miljøpenger på virkningsløse prosjekter, konkluderer Dalen, Moen og Riis.

Hvis myndighetene mener at miljøbelastningen ved oljefyring er stor, vil høye særavgifter (eller direkte forbud) være et effektivt tiltak, mener forskerne. Det vil ha som sideeffekt å styrke lønnsomheten av fjernvarme, og andre miljøvennlige oppvarmingsløsninger.

Referanse:

Dag Morten Dalen, Espen R Moen, Christian Riis (2007): Regulering av fjernvarme. Forskningsrapport nr. 6/2007 fra Handelshøyskolen BI. Rapporten er en utredning for Olje- og energidepartementet