Norge liker gjerne å fremstille seg som et forbilde i arbeidet med å kontroll over klimaet vårt, både hjemme og på den internasjonale arenaen.

For snart fem år siden i oktober 2006 la det regjeringsoppnevnte Lavutslippsutvalget fram sin plan for hvordan man kan redusere klimagassutslippene fra norsk territorium med to tredeler innen 2050.

Utvalget ble ledet av professor Jørgen Randers ved Handelshøyskolen BI.

Lavutslippsutvalget presenterte en plan med 15 konkrete forslag som skulle gjøre Norge til et lavutslippssamfunn.

Liten fremdrift

Senter for klimastrategi ved Handelshøyskolen BI har i samarbeid med organisasjonen ”Holder de ord” gjennomført en undersøkelse av hvordan Lavutslippsutvalgets anbefalinger er fulgt opp i praksis.

Forskningssenteret har også kartlagt hva befolkningen synes om hva det norske samfunn får til på klimafronten.

På oppdrag fra BIs Senter for klimastrategi har TNS Gallup intervjuet et landsrepresentativt utvalg på 1000 nordmenn om hvor gode eller dårlige de oppfatter resultatene av klimapolitikken på sentrale områder.

Resultatene presenteres i Statusrapport for norsk klimapolitikk 2011.

Færre enn tre av ti (29 prosent) nordmenn svarer at de synes informasjon om klima til befolkningen er god eller svært god. Faktisk er det noen flere, 31 prosent, som mener klimainformasjonen er dårlig eller svært dårlig.

– Selv om det fortsatt gjøres mye på informasjonssiden, er klima- og energispørsmål klart mindre omtalt i 2010 og 2011 enn det var i ”topp-årene” 2007-2009, fremholder Randers.

Best inntrykk

Snaue fire av 10 nordmenn (39 prosent) har inntrykk av at resultatene fra Norges innsats for å få til mer klimavennlig oppvarming er gode eller svært gode. Dette er det området der nordmenn mener vi har oppnådd mest i oppfølgingen av klimainnsatsen.

Men også her er det mer enn seks av ti nordmenn som slett ikke er imponert over oppnådde resultater.

Omtrent en tredjedel av befolkningen er tilfreds med hva vi har oppnådd av resultater innen energieffektivisering i bygg, Norges internasjonale innsats og forskning på klimapolitikk.

Folket har rett

Hele seks av ti nordmenn er misfornøyd med hva som har blitt gjort for å innføre mer klimavennlig drivstoff. Nesten like mange mener vi har oppnådd svært lite i bestrebelsene etter å gå over til å bruke mer klimavennlige bilder.

Nordmenn synes heller ikke vi har så mye å skryte av i hva vi har fått til av satsing på kollektivtrafikk i byene.

Omtrent halvpartene av befolkningen mener også at det står dårlig eller svært dårlig til med tiltak for å ruste opp strømnettet og utbygging av fornybar energi.

– Folket har stort sett rett. På de fleste områder er det lite substansiell fremgang å spore siden Lavutslippsutvalget fremla sine anbefalinger i 2006, sier Randers på bakgrunn av en grundig gjennomgang av hva som har skjedd på Lavutslippsutvalgets tiltaksplan.

Klimaprofessoren mener det er symptomatisk når Regjeringen har utsatt sin nye klimamelding til 2012.

På ett område gir Randers likevel honnør til regjeringen:

– Regjeringen skal ha honnør for sin innsats på tre områder: Vern av tropeskog, arbeid for å få en global pris på utslipp av klimagass og finansiering av klimatiltak i utviklingsland.

Referanse:

Randers, Jørgen m.fl. (2011): Statusrapport for norsk klimapolitikk 2011. Rapport fra Senter for klimastrategi ved Handelshøyskolen BI og organisasjonen ”Holder de ord”.