Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Antall bjørner i Norge fortsetter å øke
I 2024 ble det høyeste antallet bjørner påvist siden den landsdekkende DNA-overvåkingen startet i 2009. Likevel er det under bestandsmålet.
Estimatet på antall binner med årsunger øker også, men bestanden er under den nasjonale bestandsmålsettingen på 13 årlige bjørnekull.
I fjor ble det for 16. året på rad gjennomført en nasjonal innsamling av prøvemateriale (hår, skit og vev) fra brunbjørn (Ursus arctos) i Norge for DNA-analyser.
Rovdata har gått gjennom analyseresultatene og presenterte nylig en oversikt over antall påviste individer, kjønnsfordeling og estimerte ungekull på nasjonalt og regionalt nivå i 2024.
I underkant av 200 bjørner
Totalt er det analysert 1.420 prøver fra 2024 med antatt opphav fra brunbjørn, noe som er rundt 200 færre enn i 2023.
Av disse var det 678 prøver som resulterte i en fungerende DNA-profil som kunne brukes til å bestemme kjønn og individ.
– Bestandsovervåkingen har påvist til sammen 191 ulike brunbjørner på DNA som har vært innom Norge i 2024, hvorav 85 er hunnbjørner og 106 er hannbjørner. Det er en økning på 13 individer fra i fjor og det høyeste antallet individer som er påvist siden den DNA-baserte overvåkingen ble landsdekkende i 2009, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Koblet til naboland i øst
Som tidligere år er de aller fleste bjørnene påvist i og rundt kjente og avgrensede bjørneområder i Norge.
Dette er øst i Hedmark, nordøst i Trøndelag, indre Troms, Anárjohka-Karasjok og Sør-Varanger.
– De fleste bjørnene er påvist i rovviltregion 5 Hedmark, region 6 Trøndelag og region 8 Troms og Finnmark og henger sammen med større bestander i våre naboland i øst. Mange av de påviste individene bruker områder på tvers av landegrensen og tilbringer bare deler av året i Norge, forklarer Kindberg.
Flere hunnbjørner
85 av bjørnene som ble påvist i fjor, var hunnbjørner, og det er en økning på seks hunnbjørner fra i 2023. Dette er det høyeste antall hunnbjørner som er påvist på DNA siden 2009.
Utviklingen i bestanden av brunbjørn i Norge er avhengig av antall hunnbjørner og hvor disse er etablert.
Unge hunnbjørner etablerer seg som regel like ved sin mor, ofte med delvis over-lappende leveområder.
– Utviklingen i antall hunnbjørner følger i hovedtrekk utviklingen i antall påviste individer de siste fem årene. Det har vært en økning i Hedmark og Trøndelag, sammenlignet med fjoråret, sier Kindberg.
Under nasjonalt bestandsmål
Stortinget har vedtatt et nasjonalt bestandsmål på 13 årlige bjørnekull i Norge.
Antall årlige ungekull estimeres med en modell som tar utgangspunkt i antall påviste hunnbjørner og den geografiske fordelingen av disse.
– For 2024 er det estimert at det ble født 11,4 ungekull i Norge. Dette er det høyeste antallet estimerte årlige ungekull av brunbjørn siden den DNA-baserte overvåkingen ble landsdekkende i 2009, sier Kindberg.
Hedmark over målet
Det nasjonale bestandsmålet er fordelt på fire rovviltregioner.
Mens det i Nordland ikke var estimert noen ungekull i 2024, var det en økning i beregnende kull i de tre øvrige regionene fra 2023 til 2024.
– Hedmark er i 2024 over det regionale målet, mens både Trøndelag og Troms og Finnmark er under målet, sier Kindberg.
Referanse:
Henrik Brøseth, Alexander Kopatz og Oddmund Kleven: DNA-basert overvåking av brunbjørn i Norge i 2024. NINA Rapport, 2025.
Overvåking av brunbjørn i Norge
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av brunbjørn i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- I 2024 ble det for 16. året på rad gjennomført en innsamling av DNA fra brunbjørn over hele landet.
- Formålet med den DNA-baserte overvåkingen er å registrere hvor mange brunbjørn det er i landet, fordelingen av hunner og hanner, samt å beregne hvor mange kull med bjørneunger som blir født hvert år.
- Innsamlingen av ekskrementer, hår og saliv/spytt i felt blir utført av Statens naturoppsyn (SNO), elgjegere, beitebrukere og andre brukere av utmark. Det blir også tatt vevsprøver fra alle døde bjørner i løpet av året.
- Prøvene blir analysert av Senter for biodiversitetsgenetikk (NINAGEN) hos NINA, og resultatene blir rapportert og formidlet av Rovdata rundt 1. april hvert år.
- Hårprøver fra forskningsprosjekter med hårfeller og hårfangst analyseres hos NIBIO Svanhovd.
- Du finner resultater fra alle analyserte bjørneprøver i Rovbase.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
-
Barna oppdaget dansende bladlus: – Aldri sett i Norge før, ifølge forsker
-
Lemen-år: Ny studie støtter gammel teori om lemen
-
Hvordan leve med måker som bråker?
-
Tusenvis av rådyr påkjørt i trafikken – ny teknologi kan endre det
-
Er det bra for villreinen om denne DNT-hytta blir fjernet? Forskerne ser hva som skjer
-
Foretrekker kongeørn områder der det er mye husdyr?
