Slitne muskler

Stølhet i muskulaturen er et kjent fenomen når man har utsatt musklene for tunge løft. Prosessen som forårsaker dette er nå satt under lupen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Anstrengende muskelarbeid kan gi en betennelsesreaksjon (inflammasjon) i muskulaturen.

Eksentrisk muskelarbeid (musklene jobber som ”brems”) kan resultere i inflammasjon med opphopning av hvite blodceller i muskulaturen, viser en fersk doktoravhandling ved Norges idrettshøgskole.

Fordi en slik betennelsesrekasjon ofte kan være overdrevent kraftig, har det blitt spekulert i om betennelsesreaksjon i muskulaturen etter et muskelarbeid øker skadeomfanget og forsinker restitusjonsprosessen.

Observasjoner tyder imidlertid på at det primært oppstår en betennelsesreaksjon når deler av muskelfiberen dør. Dette fører til en opphopning av hvite blodceller som kommer for å reparere denne skaden.

Denne samlingen av hvite blodceller synes derfor heller å være en konsekvens av omfattende muskelskader enn en årsak.

Skyldes ikke betennelse

Muskelskader og opphopning av hvite blodceller (rød farge) rundt og inne i muskelfibre (antydet med den grønne membranfargingen; cellekjernene er farget blå).

- Ømme og såre muskler oppleves ofte etter uvant muskelarbeid, spesielt etter man utsetter muskelen for å jobbe som “brems”.

- Det har blitt foreslått at muskelstølhet skyldes muskelskader og en påfølgende betennelsesreaksjon i muskulaturen, men våre funn motstrider dette, sier Gøran Paulsen.

Graden av muskelstølhet etter en treningsøkt varierer mye mellom individer og ser ikke ut til å gi pålitelig informasjon om hvordan muskulaturen restituerer seg.

Beskytter muskelfibrene

Muskelfibrene, som utgjør skjelettmusklene våre, har et indre celleskjelett av strukturelle proteiner som benyttes til å overføre krefter (cytoskjelettet). Under kraftanstrengende aktivitet, som tung styrketrening, vil dette indre celleskjelettet utfordres og det kan ta skade.

For å motvirke dette, inneholder muskelfibrene spesielle proteiner, stressproteiner (eller ”heat shock proteiner”), som kan binde seg til det indre celleskjelettet for å stabilisere og beskytte det.

Den rødgule fargen viser opphopning av stressproteiner i deler av en muskelfiber der det har oppstått skader under arbeidet.

- Vi har sett på hvordan noen av disse stressproteinene oppfører seg under og etter eksentrisk muskelarbeid. Formålet med prosjektet var bedre innsikt i muskulære restitusjonsprosesser, forklarer Gøran Paulsen.

Målsetningen med prosjektet ”Restitusjon etter muskelarbeid med stor kraftutvikling” var å få økt forståelse for prosesser som starter under og etter muskelarbeid med stor kraftutvikling (for eksempel styrketrening) og ny kunnskap om hvordan skjelettmuskulatur restituerer og tilpasser seg til anstrengende fysisk aktivitet.

- For å studere dette valgte vi å utsette forsøkspersoner for muskelarbeid der musklene (knestrekkere og armbøyere) utelukkende arbeidet som brems (eksentrisk muskelarbeid).

Rent eksentrisk muskelarbeid med maksimal aktivering av muskulaturen er meget belastende og medfører en kraftig reduksjon i muskelfunksjonen (maksimalstyrken) og en restitusjonstid på dager til uker.

Gøran Paulsen.

- Hensikten med dette var å kunne følge restitusjonsprosessene over flere dager samtidig som vi tok prøver (biopsier) av muskulaturen for å studere de underliggende cellulære prosessene, avslutter Gøran Paulsen.

Bakgrunn:

Gøran Paulsen vil tirsdag 16. juni 2009 forsvare sin avhandling “Exercise-induced muscle damage in humans: Heat shock proteins and inflammation in recovery, regeneration, and adaptation” for graden philosophiae doctor (PhD) ved Seksjon for fysisk prestasjonsevne.

Powered by Labrador CMS