Tilsvarende gjelder lyse tanker: Minnene fra en deilig sommerdag i skinnende sollys får pupillene til å trekke seg sammen, selv om øynene ikke eksponeres for lyset.
− Hittil har vi trodd at pupillenes størrelse tilpasser seg våre fysiske omgivelser, men mentale bilder, dagdrømmer og andre visuelle minner endrer også størrelsen på pupillene, sier professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Bruno Laeng.
Det er velkjent at pupillene våre justerer seg etter lysstyrken rundt oss. For å ta inn mer lys og således se bedre utvider pupillene seg i mørke omgivelser. For å beskytte øynene mot blending, og nedsatt synsevne i skarpt lys, trekker pupillene seg sammen.
Sammen med stipendiat Unni Sulutvedt står Laeng bak studien som viser at pupillstørrelsen også endrer seg når vi forestiller oss disse omgivelsene, selv når øynene ikke direkte eksponeres for lys og mørke.
Forestillingsevne
Forskerne undersøkte pupilldiameteren til forsøkspersonene ved hjelp av et infrarødt øyebevegelsesapparat, en såkalt eye-tracker, mens personene utførte en rekke tester.
Først ble deltakerne spurt om de kunne se på en dataskjerm, mens lyse og mørke figurer dukket opp på skjermen. Da de senere ble bedt om å erindre figurene varierte pupillstørrelsen etter figurenes lysstyrke.
Da deltakerne forestilte seg lyse figurer trakk pupillene seg sammen, mens minnene om de mørke figurene utvidet pupillene.
Et oppfølgingseksperiment bekreftet funnene. Forsøkspersonenes pupiller endret diameter mens de forestilte seg en solfylt himmel, et mørkt rom eller et ansikt i solen kontra et ansikt i skyggen.
Som om hjernen forberedte seg på de forskjellige opplevelsene.
− Ikke bare refleks
Ifølge forskerne viser studien at evnen vi har til å rekonstruere mentale bilder, forestillingsevnen, og synsevnen er samme hjerneaktivitet.
− Vi tror at pupillene også reagerer på subjektive opplevelser av lys og ikke bare er en mekanisk lysrefleks, forteller Laeng.
I studien ble deltakernes pupiller større eller mindre med henholdsvis mørke versus lyse objekter eller scenarier, som om øynene forberedte seg på disse scenariene.
Forskerne mener dette gir sterk støtte til en omdiskutert teori som hevder at objekters form og objekters lysstyrke lagres på samme sted i hukommelsen.
− Ettersom mennesker ikke kan forandre pupillstørrelsen frivillig, vitner endringene i pupillene om en sinnstilstand som minner om vanlig persepsjon, forklarer Laeng.
− Det betyr at funnet også kan anvendes klinisk, som en metode for å få tilgang til personlige opplevelser hos små barn og nevrologiske pasienter, legger han til.