Antakelig har du ikke tenkt over det engang. Men nesten alle har en fast armkrok vi legger babyen i. De aller fleste vil legge spedbarnet til venstre.

Hvorfor det?

– Forskere har lett etter en forklaring på dette fenomenet, sier Audrey van der Meer, professor i nevropsykologi ved Institutt for psykologi ved NTNU.

For det er utvilsomt et fenomen. Flere studier bekrefter at det er sånn. De aller fleste foretrekker å legge barnet til venstre. Også kunstnere har fått det med seg.

– Jomfru Maria er som oftest også avbildet med Jesusbarnet i venstre armkrok, fremhever professor van der Meer som et eksempel.

Professoren har tidligere sett på saken. Nå har hun undersøkt den nærmere i en oversiktsartikkel som tar med den siste empirien og metaanalyser innenfor feltet. Denne er nå publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Infancy.

Hjerteslag eller hørsel?

Én teori går på at de fleste legger barnet til venstre for at barnet skal høre hjerteslagene våre bedre. Hos nær alle mennesker ligger hjertet nemlig lenger til venstre. 

Kan lyden av hjerteslagene virke beroligende på barnet eller knytte det nærmere til den voksne?

Eller kan det kanskje ha med hørselen vår å gjøre? Vi mennesker oppfatter ofte informasjon i form av lyd raskere med det venstre øret enn det høyre. 

Teorien er at de fleste legger barnet til venstre fordi vi da bruker venstre øre og øye for å få informasjon om barnets emosjonelle tilstand. Signalene fra venstre blir sendt til høyre hjernehalvdel som er spesialisert for å tolke følelser og ansikter.

Men kanskje er den mest intuitive forklaringen også den riktigste.

Sammenheng med dominant arm

Van der Meer publiserte for noen år siden en empirisk studie sammen med lege Åsmund Husby. Denne teorien går på at fenomenet er nært knyttet til hvilken arm vi bruker mest.

– Interessant nok har ikke dette vært regnet som en fullgod forklaring, selv om den intuitivt virker logisk, sier professor Van der Meer.

Men de nye funnene styrker denne teorien.

– Ni av ti personer i verden er høyrehendte. Vi mener fortsatt at dette er den beste forklaringen på hvorfor de aller fleste vugger spedbarn i sin venstre, ikke-dominante, armkrok, sier Van der Meer.

Som regel holder vi et barn mens vi gjør noe annet, ikke bare for å posere for et bilde eller vise det frem. Da gjør vi simpelthen det som er mest hendig.

Vi vil ha «den beste armen» ledig

De aller fleste av oss legger altså barnet til venstre for å ha høyrehånden fri. For venstrehendte er det som oftest mest naturlig å legge barnet i høyre armkrok.

– Det er kanskje interessant å nevne at det finnes mange bilder av William, prinsen av Wales, hvor han vugger en baby i sin høyre armkrok. Han er bekreftet venstrehendt, sier hun.

Høyrehendte Kate, prinsessen av Wales, legger derimot spedbarn til venstre, som de aller fleste av oss.

Men Van der Meer bruker så klart ikke kongelige preferanser som noe bevis. Isteden har hun tatt hensyn til andre teorier, og sett hva som passer best. Konklusjonen hennes er klar.

– Forklaringen om at vi legger barnet i armen vi bruker minst, stemmer også om vi tar andre faktorer med i betraktningen, fastslår professor Van der Meer.

Fenomenet gjelder for øvrig bare for spedbarn. Når barn blir større og tyngre, pleier de fleste å bære dem på den dominante og sterkere armen.

Referanse: 

Audrey L. H. van der Meer. Handedness as a major determinant of lateral bias in human functional cradling. Infancy, 2023. DOI: 10.1111/infa.12572 

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER