Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole - les mer.

Man brenner mye krutt i for eksempel crossfit, men totalforbruket endrer seg lite.
Man brenner mye krutt i for eksempel crossfit, men totalforbruket endrer seg lite.

Nei, du kan ikke trene deg ned i vekt

PODCAST: Men det finnes mange andre og mye viktigere grunner til å trene, ifølge forsker.

Det finnes mange ulike påstander, teorier og reklamer om hvor effektiv ulike typer trening er, også for å gå ned i vekt. Men kan man egentlig trene seg slank?

Ulf Ekelund er forsker innen fysisk aktivitet og helse, gir her svar – basert på fakta.

– Vekta avhenger mye mer av hva og hvor mye du spiser enn hvor aktiv du er, sier Ulf Ekelund.
– Vekta avhenger mye mer av hva og hvor mye du spiser enn hvor aktiv du er, sier Ulf Ekelund.

Flere typer forbrenning

Aller først er det greit å vite hva man snakker om, at man gjerne skiller mellom ulike typer energiforbruk:

1. I hvile, når man er helt i ro eller sover (60-70 prosent av totalforbruket).

2. I fysisk aktivitet, avhengig av hvor intensivt man trener.

3. Energi for å forbrenne maten vi spiser (cirka 10 prosent av totalforbruket).

Prosentandelene blir omtrentlige; de varierer individuelt.

Men: Hva skjer så med energiforbruket når man blir mer fysisk aktiv?

– Man bruker omtrent like mye energi som før, sier Ekelund.

Hva er forklaringen til det?

Kroppen kompenserer

Eklund forteller om en ny studie der forskere har målt energiforbruket hos 2000 personer over tid. Forskerne målte hvor aktive de faktisk var og koblet det mot energiforbruk totalt og ved hvile. Deretter ble tallene satt opp mot tre ulike teorier:

Teori 1: At økt fysisk aktivitet direkte øker totalforbruket. Forbruket ved fysisk aktivitet kommer da i tillegg til hvileforbruket.

Teori 2: At økt fysisk aktivitet også øker forbrenningen ved hvile.

Teori 3: At økt aktivitet får energiforbruket ved hvile til å gå ned.

– Den siste teorien, kompensasjonsmodellen, stemmer altså best med målingene. Energiforbruket totalt går ikke ned. Selv om forbruket ved fysisk aktivitet øker, kompenseres det ved en nedgang i energiforbruket når man hviler, sier han.

Muskler forbrenner mer

Forskeren forklarer at mekanismene selvfølgelig er mer komplekse enn det som kan oppsummeres i én kort setning. Flere forhold spiller inn, som blant annet kroppssammensetning: Energiforbruket ved hvile avhenger mest av forholdet mellom muskler og fett. Muskler forbrenner mer energi enn fett.

– Det betyr at man kan øke hvileforbrenningen ved å bygge mer muskelmasse. Men dette tok studien høyde for, sier han.

Ekelund sier det også er slik at forbruket ved hvile øker litt like etter både styrke- og utholdenhetstrening.

– At kompensasjonsmodellen viser seg å stemme, har nok sammenheng med at vi biologisk sett er de samme som da vi var jegere og samlere for 30-40.000 år siden. Vi måtte spare på energien, og når vi så hadde nok energi, ville vi spare.

Dermed nytter det generelt ikke å trene seg ned i vekt, selv om enkelte kan klare det, fordi vi fungerer litt ulikt.

Trening reduserer neppe vekta

Likevel florerer det altså med påstander om at man kan redusere vekta gjennom trening.

– Selv om man både øker aktiviteten og reduserer energiinntaket, viser det seg at bare omkring 20 prosent av en eventuell vektreduksjon skyldes økt aktivitet. Resten skyldes redusert eller endret inntak. Med andre ord: Vekta avhenger mye mer av hva og hvor mye du spiser enn hvor aktiv du er, sier forskeren.

Han understreker at konklusjonen baserer seg på en rekke studier av kraftig overvektige som trente omtrent fire ganger i uka og samtidig kuttet energiinntaket til 800-1000 kcal per døgn.

Han påpeker at økt trening like gjerne kan føre til at man øker vekta, fordi appetitten øker, og fordi mange i tillegg vil tenke at nå fortjener jeg en belønning.

Genial medisin

– Men man bør absolutt trene, påpeker Ekelund.

– Fysisk aktivitet er den beste medisinen mot en rekke alvorlige lidelser, aktivitet påvirker alle organer og fysiske prosesser i kroppen på en positiv måte, slår han fast.

Fysisk aktivitet motvirker alt fra demens og Alzheimer til høyt blodtrykk og blodfett, faren for diabetes, kreft og hjerte- og karsykdommer blir mindre og så videre.

– Holder du deg i brukbar form også som eldre, vil du klare deg sykdomsfri og på egen hånd mye lenger. Du får det bedre, og samfunnet vil spare enorme summer, sier han.

Det er derfor alle fra Verdens helseorganisasjon til norske helsemyndigheter anbefaler at man er fysisk aktiv med en viss intensitet, som rask gange, minst to og en halv time i uka.

– En annen nylig studie viser faktisk at selv med en kroppsmasseindeks på over 30, altså fedme, har man ingen økt risiko for tidlig død i forhold til normalvektige – om man bare holder seg i den mest aktive tredelen av befolkningen, og det krever faktisk ikke så mye, sier professoren.

Professor Ulf Ekelund snakker om temaet i NIH-podden som du finner nedenfor.

Referanse:

Vincent Careau mfl: Energy compensation and adiposity in humans, Current Biology, 2021. Doi.org/10.1016/j.cub.2021.08.016

Hør NIH-podden om trening, energiforbruk og slanking her:

Powered by Labrador CMS