Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn, og mange av pasientene blir behandlet med stråleterapi i kombinasjon med hormonbehandling.

Muskelsvinn er en vanlig bivirkning av hormonbehandlingen. Ny studie viser at styrketrening kan motvirke dette.

– Enkelt fortalt viser resultatene at styrketrening virker, men for flere pasienter tar det lengre tid enn normalt å bygge muskler, sier stipendiat Tormod Skogstad Nilsen ved Norges idrettshøgskole.

– De fleste pasientene som trente hadde god effekt av treningen, men det var større variasjon enn det vi normalt ser hos friske menn i samme aldersgruppe, legger han til.

Effektiv behandling, men ikke uten bivirkninger

I mange tilfeller har en kombinasjon av stråleterapi og hormonbehandlingen, som også kalles androgen deprivasjonsterapi (ADT), vist seg å være effektiv mot kreftsykdommen. Denne behandlingen hemmer testosteronproduksjonen. Ettersom testosteron er involvert i flere prosesser i kroppen, opplever mange pasienter bivirkninger av behandlingen.

Testosteron fungerer blant annet som muskulaturens vaktmester, og uten testosteron vil det naturlige aldringsforfallet akselerere. Vanlige plager i forbindelse med hormonbehandlingen er dermed muskelsvinn og generelt nedsatt funksjon i muskulaturen.

Andre kjente bivirkninger kan være tap av benmasse. Mange opplever at de legger på seg, at de blir trøtte og generelt har mindre energi og motivasjon.

Tidligere studier har vist at styrketrening kan motvirke flere av disse bivirkningene, men det er fortsatt få studier på feltet.

Prosjektet Nilsen var med på, skulle først og fremst undersøke effekten av 16 uker med styrketrening på muskulaturen hos prostatakreftpasienter under hormonbehandling. Endring i muskelmasse ble undersøkt ved å måle fettfri masse. I tillegg ble det tatt vevsprøver av muskulaturen til noen av pasientene.

Nilsen ville samtidig undersøke effekter av styrketrening på kroppens fettinnhold, benmineraltetthet, muskelstyrke og prestasjonsevne i ulike funksjonelle tester som etterlignet dagligdagse situasjoner som å løpe opp en trapp og reise seg fra en stol.

Trente tre ganger i uken

58 menn med prostatakreft deltok i studien. Halvparten av dem ble satt på et styrketreningsprogram som besto av fem øvelser for bena og fire øvelser for overkroppen.

Pasientene trente tre ganger i uken med gradvis økende treningsvolum – det vil si hardere trening. Både målingene av muskler og fett samt de fysiske testene ble gjennomført på samme måte både før og etter treningsperioden.

Større muskler i ben og armer

– Sammenlignet med tidligere studier økte vi treningsvolumet i vår studie. Studien viste en betydelig økning i muskelmasse i bena og i armene hos treningsgruppen, men til tross for økningen i treningsvolumet viste studien ikke økt effekt sammenliknet med tidligere studier. I utgangspunktet trodde vi at økningen i treningsvolum ville gi større effekter enn det som er rapportert tidligere, sier Nilsen.

I tillegg viste det seg at økningen i muskelmassen i overkroppen utenom armene, uteble hos prostatakreftpasientene i denne studien.

– Dette var overraskende funn, og resultatene skiller seg fra det vi normalt ser hos friske eldre ved styrketrening, sier Nilsen.

Skulder- og brystmuskulatur er mer sensitiv for testosteron enn andre muskelgrupper, og det kan tenkes at dette spiller inn når prostatakreftpasienter trener styrke mens de er under hormonbehandling.

– Det er også verdt å merke seg at økningen i muskelmassen blant pasientene i prosjektet var omtrent en tredjedel av økningen som en gruppe friske eldre menn oppnådde i en lignende styrketreningsstudie gjennomført tidligere, sier Nilsen.

Store individuelle variasjoner

På individuelt nivå var det stor spredning i resultatene: Enkelte pasienter reagerte veldig bra på treningen og økte mer enn tre kilo i muskelmasse. Andre oppnådde mer normal treningseffekt og økte i underkant av to kilo.

Det var imidlertid omkring ti prosent som mistet mer enn én kilo muskelmasse til tross for hard styrketrening i 16 uker.

– Vi kan ikke forklare hva som er årsaken til den store spredningen, men det kan tenkes at noen pasienter blir mer påvirket av behandlingen enn andre, sier Nilsen.

Han fant ingen effekt av styrketreningen på kroppens fettinnhold eller benmineraltettheten, men pasientene i styrketreningsgruppen hadde større fremgang enn pasientene i kontrollgruppen på alle styrketester og funksjonelle tester.

– På muskelcellenivå så vi at noen av effektene vi normalt ser ved styrketrening, uteble hos prostatapasientene. Det var i de utholdende muskelfibrene vi fant størst avvik fra normalen, sier Nilsen.

– Dette antyder at muskeltapet man ser ved hormonbehandling skiller seg fra muskeltapet man ser ved normal aldring hvor de raske muskelfibrene blir mest påvirket.

Viktig for både pasienter, trenere og behandlere

Nilsen oppfordrer prostatapasienter til å trene styrke, men påpeker at det er viktig med god oppfølging av kyndig personell på treningene. Han anbefaler å gjennomføre styrketrening 2–3 ganger i uka med øvelser som involverer de store muskelgruppene i kroppen.

– I og med at vi ikke så effekt av styrketrening på kroppens fettinnhold i denne studien, kan det tenkes at treningen bør kombineres med utholdenhetstrening.

– Trening er viktig for disse pasientene av flere årsaker, sier han. I første omgang for å motvirke tap av muskler, en naturlig aldringsprosess som kan akselerere i forbindelse med hormonbehandlingen, men også for å forebygge økt risiko for livsstilssykdommer, sier Nilsen.

Referanse:

T. S. Nilsen mfl: Effects of strength training on body composition, physical functioning, and quality of life in prostate cancer patients during androgen deprivation therapy. Acta Oncologica, april 2015, doi: 10.3109/0284186X.2015.1037008. Sammendrag