I noen familier forekommer visse krefttyper oftere enn andre. Et nytt forskningsprosjekt skal forsøke å gi svar på hvilken betydning sosioøkonomiske forhold kan ha for kreftrisiko.
Socio-Economic determinants of cancer er et av forskningsprosjektene som ble tildelt støtte igjennom Forskningsrådets Fri prosjektstøtte (FRIPRO) innenfor samfunnsvitenskap (FRISAM) i 2009.
FRIPRO er Forskingsrådets viktigste virkemiddel for å ivareta fri, grunnleggende forskning innefor et bredt spekter av fagområder. Bevilgninger til FRIPRO utgjorde 449 millioner kroner i 2009.
– Vi vet at visse kreftformer i større grad er familierelaterte enn andre krefttyper, sier forsker i Statistisk sentralbyrå Marte Rønning.
– Vi vet imidlertid lite om forholdet mellom arv og miljø i disse familiene og hvilken betyning sosioøkonomiske faktorer har for miljø, sier hun.
– Sosioøkonomiske forhold kan være bakenforliggende årsaker til at noen familier har større risiko for å utvikle disse krefttypene, sier hun.
Rønning skal lede forskningsprosjektet “Socio-Economic determinants of cancer” som er det første i Norge til å undersøke sosioøkonomiske forholds betydning for å skape miljø med større risiko for å utvikle kreft.
Koble data fra tre registre
Kreftregisteret har registrert alle krefttilfeller i Norge siden 1954, noe som gir muligheten til å undersøke kreftforekomster gjennom flere generasjoner.
Ved å koble data fra Kreftregisteret, Statistisk sentralbyrå og Folkehelseinstituttet vil vi få et unikt datasett. Miljøbestemte faktorer kan skilles fra arvelige ved å benytte informasjon om søsken, tvillinger og adopterte.
Tidligere undersøkelser viser at det er en sammenheng mellom sosioøkonomiske forhold som inntekt og utdanning og den enkeltes helse.
– Vår hypotese er at de sosioøkonomiske forholdene også påvirker barnas helse, fordi foreldrene har en aktiv rolle i å forme miljøet barna vokser opp i, sier Rønning.
Ny innsikt gir grunnlag for effektive tiltak
Kunnskap om de bakenforliggende årsakene til kreft, vil gi innsikt i hvordan visse krefttyper kan forebygges.
Ny kunnskap gir grunnlag for å iverksette effektive forebyggende tiltak gjennom helse- og utdanningspolitikk.
– Vi kan blant annet i større grad målrette informasjonsarbeidet om disse krefttypene, slik at risikofamilier kan få hjelp til å forebygge gjennom å sette inn riktige miljøtiltak i familien, avslutter Rønning.