Bare èn av ti personer som får akutt hjertestans overlever. En automatisk sprøyte som hjelper ambulansepersonalet å finne blodårene kan øke andelen som overlever.
Prototype på sprøyten koblet opp mot en laptop som viser nålens plassering i vevet. (Foto: Håvard Kalvøy)
Dette er konklusjonen i doktorgradsarbeidet til fysiker Håvard Kalvøy ved Medisinsk-Teknisk avdeling på Rikshospitalet.
Teknologien han har forsket på – en sprøyte med innebygd sensor som kan skille mellom muskler, fett og blod – ble lansert allerede i 2008.
Kalvøy har sett på om man kan bruke denne teknologien til gjenoppliving av pasienter med akutt hjertestans.
– At sprøyten settes riktig på kortest mulig tid kan være helt avgjørende. For ambulansepersonell som er ute i felten, uten tilgang til røntgenapparater og lignende er ikke det alltid like lett, forteller Kalvøy.
– Vi har derfor laget en prototyp på en sprøyte som kan brukes i håndholdte medisinske apparater, og som finner blodårene svært raskt.
– Sprøyten skal kunne brukes av folk med minimal opplæring. Dette kan redusere tiden frem til effektiv akuttbehandling er i gang og øke sjansene for at man overlever.
Sprøyten fungerer på denne måten: i spissen sitter det en liten elektrode som sender ut et elektrisk signal. Siden blod kjøtt og muskler leder elektrisitet forskjellig, kan sprøyten sende tilbake et signal om hva slags type vev den sitter i.
Viser blodårenes plassering
I samarbeid med Universitetet i Pennsylvania har man laget et sprøytehode med ti nåler med litt mellomrom.
– Ved å stikke inn flere nåler gjennom huden på denne måten kan man få et bilde som viser blodårenes plassering i vevet. Dette har trolig ikke blitt gjort nøyaktig på denne måten før, forklarer Kalvøy.
Bildet viser hvordan sprøytespissen skiller mellom forskjellige typer vev. Her kjøtt og fett i et stykke bacon. Kurvene viser den elektriske motstanden i vevet.
Å få nedkjølt pasienten er viktig for å sinke prosessene i kroppen, slik at man får lengre tid til å få pasienten til sykehus for korrekt behandling.
Sprøyten med ti nåler gjør at man f.eks kan velge èn av sprøytespissene til å sende inn nedkjølt vann i blodårene.
Kan brukes ved epiduralbedøvelse?
Kalvøy og resten av bioimpedansegruppen ved Universitetet i Oslo er allikevel i gang med å se på andre bruksområder for sprøyten.
– Å finne riktig type vev er viktig i andre situasjoner enn ved hjertestans. Ved injisering av legemidler er man i noen tilfeller ute etter å skille mellom muskel, fett og andre typer vev, så dette er et annet aktuelt bruksområde.
Nå ønsker Kalvøy og hans kolleger å se hvordan man kan bruke denne metoden når man skal sette epiduralbedøvelse på fødende kvinner.
– Da er man helt avhengig av å sette sprøyten korrekt for at bedøvelsen skal virke. I ti prosent av tilfellene i dag virker ikke bedøvelsen, og vi håper å kunne bidra til å få dette tallet ned.
Annonse
Bakgrunn:
Håvard Kalvøy disputerte med avhandlingen “Needle Guidance in clinical applications based on electrical impedance” 14. juni.
Arbeidet har vært gjennomført i Bioimpedansgruppen, som er en gruppe samarbeidende forskere fra Medisinsk-teknisk avdeling på Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus og Fysisk institutt, Universitetet i Oslo, i tidsrommet 2005-2010.
