Ved anslutningstalen av Verdens Helse Forsamlings 66. årsmøte i Geneve 27. mai i år sa WHO direktør Margaret Chan at “min største bekymring når man ser på den globale situasjon, er det nye Corona viruset” og videre “ Det nye Corona-viruset er en trussel for hele verden”.

Margaret Chens største medisinske bekymring var en ny type alvorlig lungebetennelse med usedvanlig høy dødelighet. Sykdommen ble først sett i Saudi Arabia i september 2012 på den Saudi Arabiske halvøy og har fått navnet Middle East Respiratory Syndrome (MERS) og er forårsaket av et nytt virus innen Corona-familien.

Bekymringen var kanskje også begrunnet med at vi i 2003 fikk et utbrudd som startet i Kina og Hong Kong av et den gang nytt Corona-virus som også ga dødelig lungebetennelse, SARS. Dette utbruddet varte litt over ett år og cirka 8000 ble syke og 744 døde.

Tilfeller av smitte

De 91 MERS tilfellene som er registrert er per 1. august 2013 i all hovedsak lokalisert til Saudi Arabia (71 tilfeller), De Forenede Arabiske Emirater (6), Qatar (2), Jordan (2), Tunis (2), Italia (3), Frankrike (2) og England (3).

Alle disse 91 pasientene har en direkte eller indirekte forbindelse til Saudi Arabia. Over 50 prosent av pasientene med MERS døde av lungebetennelse med organsvikt. Det finnes i dag ingen vaksiner eller gode medisiner mot MERS.

Ingen grunn til å frykte

Med en slik bakgrunnsbeskrivelse er det lett å forstå at helsepolitikere som WHO direktør Chen lar alarmklokkene ringe. Det er også forståelig at media engasjerer seg og beskriver mulige katastrofesenario for menneskeheten.

Heldigvis er det neppe grunn til å frykte alvorlige globale utbrudd av MERS med store dødstall i årene som kommer.

Først og fremt er det epidemiologisk nesten påtakelig at nærmere 80 prosent av MERS-tilfellene fortsatt er lokalisert til noen få sykehus i Saudi Arabia, selv om viruset beviselig er transportert til mange andre land med pasienter. Dette viser at det er mindre risiko for smitte med påfølgende alvorlig sykdom enn først antatt.

Smitteveiene er antatt å være dråpesmitte fra pasienter til andre som oppholder seg svært nær. Ved å innføre strenge smittevernrutiner som munnbind, kontrollert håndvask og smitteantrekk ved et sykehus, stoppet MERS-utbruddet opp.

Flere menn og syke personer er smittet

Et interessant fenomen er at 74 prosent av MERS-pasientene var menn. En forklaring kan være at kvinner i Saudi Arabia ofte har nese og munn dekket av niqab, dette kan gi en delvis beskyttelse mot dråpesmitte.

Videre er det klart at de aller fleste som har dødd av MERS var pasienter som allerede hadde annen kronisk eller akutt sykdom; sukkersyke, nyre-, hjerte- og lungesykdommer var vanligst.

Derfor bør en mulig MERS-pasient som blir innlagt på et sykehus bli lagt i isolat slik at smitte til pasienter med annen grunnsykdom ikke skjer. Ved dialyseavdelingen ved et sykehus i Saudi Arabia ble 9 pasienter smittet og utviklet MERS i løpet av 14 dager etter at en pasient med MERS-virus infeksjon ble lagt inn.

Ellers friske individer som ble smittet med dette nye viruset fikk oftest enten ingen symptomer, eller svært mild sykdom i luftveiene.

MERS i Norge

I Norge er MERS ikke klassifisert som en allmenfarlig smittsom sykdom i henhold til Smittevernloven og er til nå heller ikke meldepliktig.

Men en “Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser som har betydning for internasjonal folkehelse” gjør at helsepersonell som antar å ha en MERS-pasient, straks skal varsle kommuneoverlegen som igjen tar kontakt med Folkehelseinstituttet.

Selv om WHO har ringt med alarmklokkene igjen, er det betryggende at Folkehelseinstituttets nye ledelse ikke har skremt befolkningen unødig ved å presentere grusomme mulighets senarioer med MERS, men avventer til forskningsresultater viser mer sannsynlige forløp.

Vi har fortsatt fadesen rundt Svineinfluensa sterkt i minne.