Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: Photos.com)
Over store deler av verden spiller internett en viktig rolle for gravide som søker informasjon.
Mange gravide shopper informasjon på nettet og chatting blir stadig viktigere.
Over 7000 kvinner i 23 land, fordelt på alle deler av Europa, Nord- og Sør-Amerika, Russland og Australia har deltatt i en ny studie, ledet fra Universitetet i Oslo (UiO).
Forskerne ville vite hvor vanlig det er at gravide har spørsmål om legemidler – og hvilke informasjonskilder de bruker.
Jordmor eller internett?
Over halvparten av kvinnene i undersøkelsen svarer at de har hatt behov for informasjon om legemidler under svangerskapet.
Blant disse kvinnene er de vanligste informasjonskildene lege (73 prosent), internett (60 prosent), apotekpersonale (46 prosent) og jordmor/sykepleier (33 prosent).
– Men forskjellen er stor fra land til land, forteller Hedvig Nordeng. Hun er professor i farmasi ved Farmasøytisk institutt på UiO og har hovedansvaret for undersøkelsen.
– Mens jordmødre og sykepleiere er en vanlig informasjonskanal for gravide i nordeuropeiske land, så er dette mindre vanlig i for eksempel Øst-Europa.
Dette er første gang at det er gjort en internasjonal sammenlignende undersøkelse om hvor gravide henter informasjon om legemiddelbruk.
Mye usikkerhet
En gravid kvinne som søker informasjon om legemiddelbruk, bruker i gjennomsnitt tre ulike informasjonskilder for å finne svar, viser undersøkelsen.
Hedvig Nordeng forteller at forskerne ikke er overrasket over hvor stort behovet for trygg legemiddelbruk er. Dette gjelder i alle de undersøkte landene.
Hedvig Marie Egeland Nordeng er professor ved Avdeling for farmasi ved UiO. (Foto: UiO)
– Fra før av vet vi at opptil 8 av 10 gravide bruker legemidler i svangerskapet, så at informasjonsbehovet er stort, samsvarer med dette.
Chatting om graviditet
At internett er blitt en viktig kilde til informasjon for gravide, ante forskerne. Dessverre er kvaliteten på informasjonen om graviditet og legemidler på internett svært varierende, sier Nordeng.
Chatting på nettet om medisinbruk er det som kanskje bekymrer Nordeng mest.
– Når ulike kilder gir forskjellige anbefalinger, velger ofte gravide å stole på den mest restriktive kilden, for å være på den sikre siden. Det er en måte å håndtere risiko på.
Annonse
– Enkelte gravide hører dessverre heller på en som advarer om at barnet ditt kan få narkolepsi av en svineinfluensavaksine i svangerskapet, enn å høre på råd fra helsemyndighetene. Men får en gravid svineinfluensa, er det høyere risiko for komplikasjoner både for mor og barn.
En viktig konklusjon fra undersøkelsen er at helsepersonell i alle land ikke bare må informere om medisinbruk – de må også bli flinkere til å snakke med pasienten om medisinbruken.
Risikokommunikasjon er en kunst, har Nordeng erfart. Hun mener det er klart at når en gravid hører ord som ”misdannelser”, ”fosterskade”, ”komplikasjoner”, ”risiko” eller ”syndrom”, så er det vanskeligere å ta en medisin. Selv om det er legen som har anbefalt den.
– Måten du formidler informasjon til gravide, blir derfor vel så viktig som faktaene du formidler.
Varierer mye mellom land
Forskerne fant også at legemiddelbruken i svangerskapet varierer veldig mye fra land til land. Dette vil de lete etter flere svar om.
For Norges del mener Nordeng at helsemyndighetene bør opprette en egen gratis telefontjeneste for gravide. Effekten av slike telefontjenester er dokumentert både i Europa, USA og Canada.
– Dialog med den som har spørsmål bringer ofte fram flere sider, og kan gi bedre svar enn det kun skriftlig informasjon er i stand til. Det offentlige nettjenesten Tryggmammamedisin.no finnes allerede. Her svarer fagfolk gratis på skriftlige spørsmål og gir gode råd til gravide og ammende, avslutter Nordeng.
