I et debattinnlegg på forskning.no beskylder Ingun Grimstad Klepp ved SIFO og Tone Skårdal Tobiasson fra nicefashion.org Framtiden i våre hender for å bidra til høyere miljøbelastning ved å opplyse om at klimagassutslippene fra ull er høyere enn fra andre tekstiler. For å komme til den konklusjonen, hopper artikkelforfatterne bukk over en rekke helt grunnleggende fakta om tekstilproduksjon.

Først av alt: All klesproduksjon belaster miljøet. Derfor er vi helt enige med Klepp og Tobiasson i at det viktigste miljøtiltaket er å redusere forbruket av klær. Men det er et langt sprang derfra til å tro at mer bruk av ull i tekstiler vil være bra for miljøet.

For klimaet er ull blant de verste materialene man kan bruke i klær. Årsaken er den samme som årsaken til at rødt kjøtt er en klimaversting: Sauer er drøvtyggere. Drøvtyggere slipper ut metan. I Norge står metanutslipp fra husdyr for omtrent halvparten av utslippene fra jordbruket. Globalt står de for mellom 5 og 6 prosent av alle menneskeskapte klimautslipp.

Ull kommer dårlig ut på de fleste miljøindikatorene

Ull har flere miljøutfordringer enn klimafotavtrykket. Fôrproduksjon (nei, sauer spiser ikke bare gress), sprøyting av fôravlinger, farging av tøy, bruk av kjemikalier for å få ut lanolin av ulla og så videre belaster miljøet. I tillegg er ull er blant de minst slitesterke fibrene, noe som gjør at mye av ullklær som selges, er laget av tråd der ulla er spunnet sammen med polyester eller andre syntetiske fibre. Det kan fort gå med mer olje og mer helse- og miljøfarlige kjemikalier ved å produsere naturlige tekstilfibrene som ull og bomull, enn ved å produsere syntetiske tekstilfibre som polyester.

I Higg-indeksen som de fleste klesprodusenter bruker i miljøregnskapet sitt, og tar utgangspunkt i for å finne de mest miljøvennlige materialene, kommer ull dårlig ut på de fleste miljøindikatorene.

Klepp og Tobiasson skriver at vask av syntetiske tekstiler er en av hovedkildene til utslipp av mikroplast. Der tar de feil. Ifølge Miljødirektoratet utgjør klesvask om lag 2 prosent av mikroplastutslippene. Bildekk står for en 20 ganger større andel, og kunstgressbaner for 13 ganger mer. Ifølge Mepex kan utslippene av mikroplast fra klesvask kuttes kraftig ved bedre fiberdesign, og ved å installere bedre lofiltre på vaskemaskiner. 

Ull er ikke bedre miljøalternativ enn syntetisk

Å fase ut syntetiske fibre fordi de utgjør en bitteliten andel av et stort problem – utslipp av mikroplast – når de har mange andre åpenbare miljøfordeler sammenlignet med bomull og ull, for eksempel for klima, beslag av jordbruksarealer og kjemikalieforbruk, vil være misforstått miljøvern. Naturlig er ikke alltid best, og ull er dessverre ikke noe bedre miljøalternativ enn dagens syntetiske materialer.

Den ulla som brukes i klær på det norske markedet, kommer i all hovedsak fra merinosauer som lever på motsatt side av jordkloden. Ull fra norske sauer er for grov for den typen ullklær nordmenn foretrekker. Klær av norsk ull kan kanskje ta større markedsandeler enn i dag, men det blir neppe noe mer enn et nisjeprodukt. Å bruke norsk ullproduksjon som argument for at vi ikke bør snakke ned ull i hverdagstekstiler, som ullundertøy, blir derfor søkt.

Det er synd at et velrenommert forskningsinstitutt som SIFO bruker tid og krefter på en debatt der de ikke har faktaene på sin side. Vi i Framtiden i våre hender er helt enige med Ingun Grimstad Klepp og SIFO i at hovedproblemet med klær er overforbruket. Vi samarbeider gjerne om prosjekter på det området, men vi skulle ønske de var mer etterrettelige i debatten om ull.