Tyter det over av klær i klesskapet og du vurderer å skaffe deg mer skapplass?
Blusen fra fjorårets sommersalg ligger ubrukt i bunken med tøy. Den dårlige samvittigheten over impulsivitet som ble til sløseri vokser sammen med tøybunken i skapet.
Det er nok ikke bare du som har det sånn.
Ifølge en studie fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO, har vi i gjennomsnitt 359 plagg hver. Og det er ikke folk flest som har bidratt med denne informasjonen, for vi vet nemlig ikke selv hvor mye klær vi har i skuffer og skap. Så forskerne har måttet finne det ut på andre måter.
Klærne varer i cirka fem og et halvt år, og vi vasker dem oftere enn før. Åtte prosent av klærne vi kjøper, bruker vi ikke i det hele tatt. Og vi kaster omtrent 23 kilo klær hver, hvert år.
Det er vanskelig å forske på hvor mye klær folk faktisk bruker i Norge i dag, fordi det finnes så lite kunnskap om det. Det finnes mye mer informasjon om klesbruken vår fra gammelt av, enn det finnes i 2016.
– Vi har sett på utviklingen fra midten av 1800-tallet og fram til i dag. Og selv om antallet klesplagg vokser dramatisk, er kildene til å studere dem blitt dårligere, sier forsker Ingun Grimstad Klepp.
Hun og forsker Kirsi Laitala har skrevet rapporten Klesforbruk i Norge.
De mener at forskningen på klær har vært mer opptatt av identitet og mote enn om faktiske forhold i klesbransjen. For eksempel studien som viser at den som dropper kleskoden, ser flinkere ut.
Så hvordan har forskerne kommet fram til 359 plagg per innbygger i Norge?
– De mest pålitelige kildene i dag er importstatistikk for klær. Basert på tallene, befolkningsmengde og hvor mye plaggene veier i gjennomsnitt, kan vi estimere at det ble importert cirka 67 plagg per person i 2013, forklarer Klepp.
Ingun Grimstad Klepp. (Foto: Andreas B. Johansen)
– Og hvis vi antar at gjennomsnittlig plagg levetid er 5,4 år, skal nordmenn ha i gjennomsnitt 80,4 kilo klær, som tilsvarer 359 plagg.
Usikre tall
Men dette er en beregning med mange usikre kilder. I Storbritannia fikk de for eksempel helt andre tall. Britene rapporterte selv om hvor mange klesplagg de hadde. Tallet de oppga var bare rundt en tredjedel av de norske forskernes anslag på 359 plagg i skapene her til lands.
Så hvorfor ikke bare spørre folk her i Norge om klærne de eier?
Annonse
– Vi vet at å spørre folk om antall plagg ikke er en god kilde. Folk har en tendens til å undervurdere antallet, spesielt dersom de eier mange plagg.
Så enten er vi ikke helt ærlige om klesbruken vår, eller så vet vi rett og slett lite om hvor mye klær vi egentlig har.
Forskerne gjennomførte derfor en liten test: De ba en av informantene om først anslå og deretter telle garderoben sin.
Marit trodde hun hadde 227 plagg
Marit er 54 år og har de siste 15 år bodd alene i en leilighet på 46 kvadratmeter. Hun er ryddig og liker å ha det pent rundt seg. I tillegg til å ha klær hjemme, har hun noe på jobb, og noe hos en venn. Hun har ingen spesielt kleskrevende fritidsaktiviteter og deltar ikke i friluftsliv.
Det er stor forskjeller på hva hun antok at hun eide og det hun så da hun talte opp. Spesielt gjelder dette typer klær hun har mange av. Hun trodde hun hadde fem kjoler, men hadde 14. Hun trodde hun hadde 15 T-skjorter, men fant 34 hvorav 13 hun ikke brukte.
For småplagg er forskjellen enda større. Det var ikke 23, men 54 truser, og ikke 53 men 187 par sokker, og ikke ti, men 22 skjerf. Marit trodde hun hadde 227 plagg, men hadde over dobbelt så mange: 519. Av disse var det cirka ti prosent som hun ikke brukte i det hele tatt.
Hennes anslag på antall klær var også i utgangspunktet nesten to ganger høyere enn folk i Storbritannia i gjennomsnitt mente at de hadde.
Siden informantenes egne svar ikke helt er til å stole på, har forskerne i denne rapporten vært mindre opptatt av hva folk sier og tenker, men mer hva de gjør og hva de faktisk har.
– Det har krevd at vi finner nye metoder og bruker en kombinasjon mellom tekniske og samfunnsfaglige innfallsvinkler for å få fram kunnskap omkring dette, sier Klepp.
Spørreundersøkelser kan likevel brukes til noe. SIFO gjennomfører en årlig kvantitativ undersøkelse der de stiller spørsmål om folks forbruk. I 2013 stilte de noen spørsmål om antall klær som eies, brukes og kjøpes.
Her kommer det frem at levetiden for nordmenns klær er lengre enn tidligere forskning har vist: Vi beholder klærne våre i underkant av fem og et halvt år.
Men selv om noen få plagg blir brukt intenst over lang tid, blir en overraskende stor andel av klærne våre aldri brukt. Så mye som åtte prosent av plaggene har aldri vært brukt av noen.
Måten vi skaffer oss klærne på, har mye å si for om klærne blir brukt og hvor lang levetid de får. For eksempel blir klær som er gitt som gaver, ofte mindre brukt.
– Dermed har disse klærne en høyere miljøbelastning enn tilsvarende plagg folk har kjøpt selv, sier Klepp.
Hvor mye klær du har fra før, har også betydning for hvor mye de blir brukt.
Slik kaster vi klærne
Nordmenn kastet om lag 113 000 tonn tekstilavfall i 2011, noe som tilsvarer 23 kilo per innbygger. Den største delen av dette avfallet kommer fra norske husholdninger, og over halvparten er klær og sko.
Mengden tekstilavfall fra private husholdninger økte fra 29 000 tonn i 1995 til 52 000 tonn i 2010. Nesten en fordobling.
Hvordan vi kvitter oss med tekstiler, er påvirket av at vi har mange tilgjengelige alternativer, hva slags type klær vi har og om klærne blir ødelagte.
Annonse
– Folks verdier og kunnskaper spiller også inn her, sier Klepp.
– Undertøy, sokker og strømper blir oftestkastet i søpla. Det samme gjelder ødelagte og utslitte klær. Men plagg som ikke er ødelagte har folk i det minste en intensjon om å gi til gjenbruk.
Hva er poenget med å kartlegge nordmenns klesvaner?
Ingun Grimstad Klepp mener at jo mer kunnskap vi har om klesforbruket vårt, jo større sjanse er det for at vi klarer å redusere belastningen på miljøet.
– Det er et paradoks at til tross for at mengden litteratur om klær har eksplodert de siste ti årene, så har ikke kunnskapene om klesforbruket økt tilsvarende.
