Én av de vanligste nevrologiske sykdommene hos unge voksne
Rammer cirka 2,5 millioner mennesker på verdensbasis
MS forårsaker skade på nervecellene og den beskyttende “isolasjonen” rundt nervetrådene i hjernen og ryggmargen
Nervebanene som rammes kan være av betydning for viktige funksjoner som syn, gange, følesans, tankeprosesser og kontroll av blære og tarm
Multippel sklerose (MS) er en sykdom som forårsaker skade på nervecellene og den beskyttende isolasjonen rundt nervetrådene i hjernen og ryggmargen.
Nervebanene som rammes forhindres i å sende korrekte signaler. Dette fører til funksjonstap hos de sykdomsrammede.
Forskerne har lenge ment at immunsystemet bidrar til å forårsake skaden som medfører utvikling av MS.
Men det er først nå, takket være verdens største genstudie på MS, at de kan bekrefte at det er immunsystemet, og ikke nervesystemet, som spiller den avgjørende rollen.
Mulig å stoppe sykdommen
Nå kan 7000 MS-syke nordmenn få glede av denne forskningen framover.
Professor Anne Spurkland har gjennom sine 25 år som MS-forsker aldri vært med på et større gjennombrudd på forskningsfeltet. (Foto: Gunnar F. Lothe)
– De nye funnene vil bidra til at norske pasienter på sikt vil få en bedre og mer presis behandling. Bedre behandling vil bremse eller stoppe sykdomsaktivitet som ellers kan føre til utvikling av varige nevrologiske skader, sier anatomiprofessor og MS-forsker Anne Spurkland ved Universitetet i Oslo (UiO).
Skadene kan omfatte funksjonstap i forbindelse med syn, gange, følesans, tankeprosesser, samt kontroll av blære og tarm.
Genene våre gir svar
Forskningsarbeidet bekrefter sykdomsrisiko knyttet til 23 gener. I tillegg viser studien til en identifisering av 29 nye genetiske varianter som kan være viktige for utviklingen av MS.
Mange av genene som nå er påvist har betydning for immunsystemet. Identifiseringen gir dermed ny kunnskap om immunologiske signalveier som bidrar til sykdomsutviklingen.
– Endelig har vi funnet de genene som vi har visst at har vært der hele tiden. Vi har lett i mange år, forteller Spurkland.
Hun har i løpet av sine 25 år som MS-forsker ikke vært med på et større gjennomslag på dette feltet.
Verdens største genstudie av MS
Spurkland har, i samarbeid med seks andre norske forskere, stått for det norske bidraget i studien. UiO-professor Hanne Harbo har ledet det norske bidraget.
– Det norske bidraget til studien utgjør prøver og klinisk informasjon fra omtrent 1000 pasienter, sier Spurkland.
Resultatene baserer seg på et omfattende multinasjonalt forskningssamarbeid, hvor omlag 250 forskere har levert bidrag. DNA fra 10 000 pasienter og 17 000 friske personer blitt undersøkt totalt.
Studien har pågått i over tre år, men det internasjonale samarbeidet ble påbegynt allerede i 2000.
