Nettbasert behandling under veiledning er tatt i bruk i flere land de siste årene. I stedet for å gå til regelmessige timer og snakke med en terapeut, logger pasientene seg regelmessig på sin egen konto på internett.

Der følger de et opplegg med utgangspunkt i kognitiv atferdsterapi, hvor målet er å forandre tanker, vaner og atferd. Selvhjelpslitteratur er et viktig element i behandlingen, men pasientene har regelmessig kontakt med en terapeut.

Svenske forskere var blant de aller første som fattet interesse for denne formen for behandling, og også blant de første i verden som opprettet et slikt tilbud i det offentlige helsevesenet.

– Hørtes veldig dumt ut

– Det begynte med at to studenter banket på kontordøra mi 1998 og ville ha meg som veileder for et prosjekt om internett-behandling av hodepine. Vi hadde akkurat vent oss til e-post og Netscape, og jeg syntes det hørtes veldig dumt ut, forteller Gerhard Andersson.

Han er professor ved Linköpings Universitetet og Karolinska Institutet i Sverige, og styremedlem i Forskningsrådets program for psykisk helse.

På Øyerkonferansen som ble arrangert i begynnelsen av februar i regi av Program for psykisk helse, fortalte han om pionerarbeidet som er gjort i vårt naboland. For heldigvis avfeide ikke Andersson de to studentene som banket på døra hans.

Lett tilgjengelig

Resultatet fra hodepinestudien som ble gjennomført for nesten 15 år siden, viste at deltagerne fikk betydelig mindre hodepine.

I dag har de svenske forskerne gjort studier på internett-behandling av alt fra tinnitus og stress til søvnløshet, sosial fobi og posttraumatisk stresslidelse, og flere forskergrupper i andre land jobber nå med lignende studier.

– Resultatene er som regel mer eller mindre like gode som for ansikt-til-ansikt-behandling. For noen pasienter vil internett-behandling være minst like bra som vanlig behandling, mens for andre vil det fungere best som et tillegg, forklarer Andersson.

– Fordelen med internett-behandling er at det både er kostnadseffektivt, lett tilgengelig og at det frigjør mer tid for terapeutene, påpeker han.

Panikklidelse og sosial fobi

I Norge er Helse Bergen i samarbeid med Helsedirektoratet først ute med å gjøre Internett-behandling til en del av det ordinære kliniske tilbudet i psykiatrien. I første omgang er det rettet mot pasienter med panikklidelse og sosial fobi.

Utgangspunktet er doktoravhandlingen til Tine Nordgreen som viser at tre av fire pasienter med disse lidelsene føler seg bedre etter behandling via Internett.

Gerd Kvale, professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen, er del av gruppen som står bak forskningen, og var en av deltagerne på Øyerkonferansen.

Hun innrømmer at hun i begynnelsen var skeptisk til å behandle pasienter via internett fordi det hørtes urealistisk lettvint ut. Men nå er hun stolt av satsingen i Bergen.

– Jeg er fascinert over mulighetene terapeutstøttet internett-behandling byr på i et grisgrendt land som Norge.

– Det vil imidlertid passe bedre for enkelte pasienter enn for andre, og som et tillegg eller alternativ til vanlig behandling, ikke som et første steg i all behandling, understreker Kvale.

Ambisjonen er å tilby dette til pasienter som kommer til de voksenpsykiatriske sentrene i Helse Bergen fra høsten av.

Flere utfordringer

Andersson er opptatt av at man ikke kan overlate pasienten alene til datamaskinen. Det er nemlig utfordrende å fullføre et behandlingsopplegg som varer i ti uker, og uten motivasjon underveis avslutter ni av ti for tidlig.

Derfor gjennomgår pasientene først et dybdeintervju på telefon, og deretter har de ukentlig internett-kontakt med behandlerne. De er også garantert telefonkontakt innen et døgn dersom de har behov for det.

Andersson understreker at det gjenstår en del avklaringer før internett-behandling kan bli et generelt standardtilbud. Balansen mellom datasikkerhet og tilgjengelighet er en utfordring.

Det samme gjelder kulturtilpasning – for eksempel uttrykker ikke sørafrikanere ting på samme måte som svensker, viser en studie som Andersson har ledet.

Og skal behandlingen tilbys bare i spesialisthelsetjenesten, eller skal allmennlegene også involveres? Kvale har tro på strategien i Helse Bergen hvor det legges opp til et tett samarbeid mellom ulike nivåer i helsetjenesten og hvor fastlegene får opplæring og veiledning.

– Dermed vil vi kunne nå ut til enda flere, fastslår Kvale.

Lenke:

Forskningsrådets program Psykisk helse (PSYKISKHELSE)