Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

– Å ha riktig bitt er viktig både av funksjonelle og estetiske hensyn. For eksempel kan det være vanskelig å bite av eller tygge enkelte matvarer ved feil, sier kjeveortoped Nina Torgersbråten.
– Å ha riktig bitt er viktig både av funksjonelle og estetiske hensyn. For eksempel kan det være vanskelig å bite av eller tygge enkelte matvarer ved feil, sier kjeveortoped Nina Torgersbråten.

Når det må mer til enn tannregulering

For noen er ikke regulering nok og de må operere. Men fungerer kirurgi?

– Ett av tilfellene hvor pasienten kan ha nytte av kjeveoperasjon er ved et stort overbitt i kombinasjon med et åpent bitt, forklarer Nina Torgersbråten.

Åpent bitt er når det er manglende kontakt mellom tannrekkene i over- og underkjeven, som oftest mellom fortennene.

Hun er kjeveortoped eller reguleringstannlege på folkemunne, og har avlagt en doktorgrad på dette temaet ved Det odontologiske fakultet på Universitetet i Oslo.

Som kjeveortoped jobber man med å korrigere bittet. Å ha riktig bitt er viktig både av funksjonelle og estetiske hensyn. For eksempel kan det være vanskelig å bite av eller tygge enkelte matvarer ved feil.

De aktuelle k­irurgiske inngrepene kan utføres på overkjeven, underkjeven eller en kombinasjon av disse to. Et inngrep som forlenger haken, kan også være aktuelt.

Ønsket å sammenligne behandlingsresultater

Per i dag, finnes det få studier av kirurgisk behandling utført på voksne med kombinasjonen store overbitt og åpne bitt. Stort sett har forskningen vært på enten overbitt eller åpne bitt, men ikke på kombinasjonen av de to.

Målet med forskningsprosjektet var å sammenligne behandlingsresultater av de ulike kirurgiske inngrepene med hensyn til langtidsresultat. I tillegg å evaluere hvor tilfredse pasientene var med behandlingen.

Datamaterialet til Torgersbråten bestod av journaler og røntgenbilder av hodet til 93 pasienter som ble fulgt opp til og med tre år etter operasjonen.

Hun sammenlignet røntgen tatt før, under og etter behandling og målte hvor mye bittet endret seg fra start. Videre så hun på hvor mye tilbakefall av bittstilling som skjedde i løpet av de tre årene etter operasjonen.

Bedre resultat på overkjeve over tid

De fleste pasientene opplevde en forbedring av bittet uavhengig av om det var operert på overkjeven eller underkjeven.

Men resultatet tre år etter operasjonen synes å være bedre etter inngrep på overkjeven sammenlignet med underkjeven. Det var litt mer tilbakefall i den siste.

Dersom begge inngrepene ble utført samtidig, var overkjeven stort sett stabil, men 40 prosent av pasientene viste noe tilbakefall av underkjeven.

Hvis underkjeven ble satt mer enn ti millimeter frem, økte sjansen for tilbakefall. Et hakeforlengende inngrep synes ikke å øke sjansen for tilbakefall av underkjeven.

Halvparten av pasientene hadde et åpent bitt ved tre års oppfølging, men bittet var bedre enn utgangspunktet.

De fleste var fornøyde

De to vanligste grunnene til å gjennomføre en operasjon var å bedre tannsettets funksjon og utseende. Tre år etter operasjonen uttrykte 30 prosent av pasientene at de var svært fornøyde, 53 prosent var fornøyde, og 17 prosent var misfornøyde med resultatet.

Misnøye hadde sammenheng med vedvarende åpent bitt etter behandling, utseendet og endret følesans i huden på haken og leppene.

Viktig med informasjon i forkant

– ­Det er mulig å konkludere med at kombinasjonsbehandlingen av tannregulering og kjeveoperasjon bedrer fortannsbittet for de fleste pasientene, sier Nina Torgersbråten.

Samtidig mener hun det er viktig å påpeke at hos enkeltindivider skjer det varierende grad av tilbakefall.

– ­Pasienter som blir vurdert for kirurgi, bør derfor opplyses før avgjørelse om behandling blir tatt, om at det finnes en økt sjanse for tilbakefall når utgangspunktet deres er et stort overbitt med åpent bitt. Dette skjer under pasientsamtalen når de vurderes for kirurgi, sier hun.

Referanser:

Mumen Z. Rizk mfl.: Stability of single-jaw vs two-jaw surgery following the correction of skeletal class III malocclusion: A systematic review and meta-analysis. Orthodontics & craniofacial research, 2020. Sammendrag. Doi: DOI: 10.1111/ocr.12456

Nina Torgersbråten mfl.: A comparison of Class II open bite correction by maxillary or mandibular surgery. American Journal of Orthodontics and Dentofacial Orthopedics, 2020. Sammendrag. Doi.org/10.1016/j.ajodo.2019.05.018

Nina Torgersbråten mfl.: Patient satisfaction after orthognathic surgery: a 3 year follow-up of 60 high-angle Class II individuals. European Journal of Orthodontics, 2020. Sammendrag. Doi.org/10.1093/ejo/cjaa038


Powered by Labrador CMS