Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Mina Aker Sagen har gjort en laboratoriestudie om hva som gir best feste til tannrestaurering og selve tannen.

En krone på tannen bør sitte godt fast

Hva skal tannlegen bruke for å få kroner og broer til å sitte best mulig på tannen?

Publisert

Når en skadet tann blir bygget opp på nytt med krone eller bro, så skal ulike deler sitte godt fast. Tannlegen kaller dette restaurering.

Restaureringen skal ha godt feste i det som er igjen av den naturlige tannen, den såkalte tannsubstansen. Sementen, eller limet, må virke godt.

– Alle delene kan påvirke hvor godt kronen sitter fast, forklarer Mina Aker Sagen.

I sin doktorgradsavhandling har hun undersøkt hva som får restaureringer, altså kroner og broer, til å sitte best mulig på tannen.

Mina Aker Sagen har sett på hva som får kroner og broer til å sitte best mulig på tannen.

Sterkt eller penest?

Sagen har sett på muligheten for å gjøre en behandling på innsiden av kronen for å øke festet til limet. Til dette har hun brukt to forskjellige metoder hvor hun har brukt zirkonia som materiale i tannrestaureringen. Dette har hun så sammenlignet med festet med glasskeram.

Zirkonia og glasskeram er materialer som brukes i tannrestaureringer.

– Fordelen med zirkonia er at materialet er veldig sterkt, og det er veldig mye brukt på jeksler, sier hun.

For tennene i front gjelder ofte det estetiske og kosmetiske. Tannlegene bruker derfor ofte glasskeram fordi dette materialet er penere å se på.

Fargen på zirkonia er matt, men det har skjedd en veldig utvikling det siste tiåret som gir et mer estetiske uttrykk. Produsentene har fått til å lage et mer gjennomskinnelig materiale ved å gjøre noen endringer i sammensetningen.

Glassmaterialet er svakere, mens zirkonia er hardt og sterkt og tåler mye.

Det optimale hadde vært om zirkonia satt like godt som glasskeramet. Zirkonia inneholder en del krystaller og har tettere struktur. Sammensetningen av glass sørger for lettere feste med sementen.

Sagen har studert to metoder på zirkonia. Vanligvis vil tannleger sandblåse innsiden av en tann for å få feste til sementen. Sandpartikler lager en ru overflate.

Men zirkoniaen er glatt når den er ferdig fra tanntekniker. Kan den få en lignende ru overflate? Vil det føre til at sementlimet fester seg bedre til zirkonia når det stivner? Forsøkene ga svar:

– Det hadde ingen betydning hvilken overflatebehandling jeg brukte på zirkonia for å feste kronen, sier hun.

Laboratoriearbeid

Mina Aker Sagen har i hovedsak undersøkt detaljene på laboratorium. Hun startet på en klinisk studie for behandling av innsiden av tenner med både zirkonia og glasskeram.

Men utprøvende behandling, altså studier som utføres på mennesker for å undersøke metodene, ble for tidkrevende og omfattende for et doktorgradsarbeid.

Dette krever et visst antall pasienter og oppfølging av dem, som hun håper å kunne ta opp igjen på et senere tidspunkt.

Hvor stor betydning har limet?

Sagen undersøkte betydningen av sammensetningen av sementen.

– Jeg har sett på de ulike delene i restaureringsprosessen hver for seg, men disse kan ikke separeres helt.

Hun forklarer at moderne sementer har plaststoffer i materialet som gir feste til tannen og til restaureringen.

– Tidligere brukte vi sementer som ikke hadde noen binding til tannsubstans eller restaurering, vi bare fylte spalten, sier hun.

Hun forklarer at moderne sementer har mulighet for en kjemisk binding til tannoverflate og til restaurering. Disse materialene er mye sterkere og gir et bedre estetisk resultat, fordi de finnes i forskjellige farger og gjennomsiktighet.

– Noen typer sement eller lim fungerer med en type innsidebehandling av krone. Kombinasjonen bestemmer hvor godt det sitter. Tykkelsen på sementlaget har betydning for hvor godt det sitter, et tynnere sementlag sitter bedre enn det tykke, sier hun.

Tester viste at det tykke sementlaget ga lavere bindingsstyrke. Dette varierte fra sement til sement og ulikhetene kunne skyldes sammensetningen av sementen. Sementblandingene er satt sammen av forskjellige partikler som kan ha betydning for hvor tykt laget blir.

Overflatebehandling av tannen

Hun studerte to forskjellige grovheter, som tannlegen får fram, ved å bruke forskjellig type slipepapir, en grov og en finere overflate. Så testet hun ut ulike sementer som limte kronen til tannen.

Ulike typer sementer kommer med en bruksanvisning, en anbefaling om hvordan tannsubstansen skal forbehandles før liming.

En type sement hadde et omfattende program for forbehandling. Forskerne måtte etse tannoverflaten med syre for å få feste, noe som for øvrig er helt vanlig når man legger en plastfylling.

– Den andre sementen krevde ikke forbehandling på tannen utover den slipingen vi gjorde med en grovere eller finere tannoverflate. Vi ville se hvilken betydning ruheten har for disse to sementene for å binde kronen til tannen. For sementen med omfattende forbehandling av tannen hadde det ikke noe å si om vi slipte med grovt eller fint slipepapir. Det gjorde ingen forskjell på feste, forklarer hun.

– For sementen som vi satte rett på tannen uten noe forbehandling, var det mer lønnsomt med en finere, litt glatt overflate. Denne satt bedre enn om du hadde en ruere og grovere overflate.

Konklusjonen viste altså følgende:

For sementen uten omfattende overflatebehandling var det best med en finere og glattere overflate. For sementen med omfattende forbehandling, så spilte sliping ikke så stor rolle.

Referanser:

Mina Aker Sagen mfl.: Debonding mechanism of zirconia and lithium disilicate resin cemented to dentin. Acta Biomater Odontol Scand., 2019. Doi: 10.1080/23337931.2018.1561188

Anne Skaare mfl.: Dentale erosjoner blant studenter i Oslo i 2010. Den Norske tannlaegeforenings tidende, 2011.

Powered by Labrador CMS