Hvis helsepersonell jobber i et miljø der de kan snakke åpent om eventuelle bekymringer rundt pasientsikkerhet, har dette en god effekt på holdningen deres til pasientsikkerhet, ifølge forsker. (Illustrasjonsfoto: Jacob Lund / Shutterstock / NTB scanpix)
Hvis helsepersonell jobber i et miljø der de kan snakke åpent om eventuelle bekymringer rundt pasientsikkerhet, har dette en god effekt på holdningen deres til pasientsikkerhet, ifølge forsker. (Illustrasjonsfoto: Jacob Lund / Shutterstock / NTB scanpix)

Åpenhet på arbeidsplassen gjør det lettere for helsepersonell å rapportere feil

En ny studie viser at åpenheten er avgjørende for pasientenes sikkerhet.

Published

– Hvis helsepersonell jobber i et miljø der de kan snakke åpent om eventuelle bekymringer rundt pasientsikkerhet, påvirker dette pasientsikkerhetskulturen på en positiv måte, sier sykepleier og forsker Anne Vifladt.

Dette er den delen av arbeidskulturen som handler om ansattes og lederes holdninger til pasientsikkerhet og om rutinene for å forhindre feil og skader på pasienter.

Vifladt har vært stipendiat i Sykehuset Innlandet og tok nylig doktorgrad ved NTNU hvor hun undersøkte hva som påvirker helsepersonells oppfatning av pasientsikkerhetskulturen.

Underrapporterer hendelser

Forskningen til Vifladt bygger på to ulike studier, og den første er basert på en kartlegging blant helsepersonell i 16 ulike enheter ved et norsk helseforetak i 2008/2009.

Deltakerne ble spurt om hvordan de opplevde at pasientsikkerhetskulturen ble ivaretatt og om hvor ofte de rapporterte om såkalte uønskede hendelser eller feil som ikke skadet pasientene.

Dette kan være hendelser som kunne ført til feilmedisinering eller feilbehandling, men som ble avverget.

Ifølge Vifladt gir også denne typen rapportering viktige erfaringer som kan forebygge fremtidige pasientskader.

Resultatene viste at de ansatte ikke var engstelige for å si fra om kritikkverdige forhold. De var også fornøyd med hvordan nærmeste leder vektla sikkerhet, og med teamarbeidet i avdelingen.

Når det gjaldt rapportering av uønskede hendelser, altså feil som ikke skadet pasienten, og tilbakemelding til de ansatte om hva som ble gjort for å forebygge at lignende feil skulle skje igjen, var det rom for forbedring.

– Uønskede hendelser er uunngåelig og må brukes til læring. For å bedre pasientsikkerheten er det viktig å etablere en god kultur og systemer som fremmer åpenhet og rapportering, sier Vifladt.

Sårbar ved omorganisering

I den andre studien kartla Vifladt hvordan sykepleierne ved sju intensivenheter ved det samme helseforetaket opplevde pasientsikkerhetskulturen. Kartleggingen ble foretatt i 2012/2013.

Hensikten var å sammenligne sykepleiernes oppfatning av sikkerhetskulturen i omorganiserte og ikke omorganiserte intensivenheter. Vifladt undersøkte også om opplevelsen av pasientsikkerhetskulturen ble påvirket av sykepleiernes følelse av utbrenthet og evne til å mestre stress.

– Ved en omorganisering med sammenslåing av enheter, vil det bli endringer både i personalgruppa og i ledelsesstrukturen. Det må etableres nye team og rutiner. Før alt det nye kommer på plass, er pasientsikkerhetskulturen sårbar, sier Vifladt.

Studien viste at sykepleierne forbandt omorganisering med en negativ endring i pasientsikkerhetskulturen. En positiv kultur var assosiert med fravær av utbrenthet og god evne til å mestre stress.

– De som ikke var omorganisert, hadde en mer positiv utvikling i pasientsikkerhetskulturen enn de som ble omorganisert, sier Vifladt.

Sammenligningen mellom ansatte i omorganiserte og ikke omorganiserte enheter, viste ingen forskjeller i hvor utbrente sykepleierne var eller i evnen til å mestre stress.

– Det var et overraskende funn. Man ville anta at en omlegging av arbeidsrutinene i en periode ville føre til mer stress i personalgruppa, sier Vifladt.

Bør kommunisere åpent

Studien viste også at sykepleierne ved en omorganisering oppfattet pasientsikkerhetskulturen som mest sårbar innenfor tre områder:

  • Nærmeste leders vektlegging av pasientsikkerheten
  • Teamarbeidet i avdelingen
  • Tilstrekkelig bemanning

Vifladt påpeker at en god pasientsikkerhetskultur ikke etableres over natta, og at det er avgjørende at organisasjonen er åpen og lærer av sine feil. Forskningen hennes viser at de viktigste faktorene for å fremme en god kultur for rapportering og tilbakemelding om uønskede hendelser er:

  • Åpen kommunikasjon
  • En leder som vektlegger pasientsikkerheten
  • En organisasjon som lærer av sine feil
  • Et godt samarbeid på tvers av avdelingene

– Forbedringsarbeidet bør strebe etter en kultur der de ansatte kan kommunisere åpent om sikkerhetsbekymringer og hvor nærmeste leder vektlegger sikkerheten, konkluderer Vifladt.

Referanser:

Vifladt, A.: Changes in patioen safety culture after restructuring of intesive care nits: Two cross-sectional studies. Intensive & Critical Care Nursing (2016).

Vifladt, A.: The association between patient safety culture and burnout and sense of coherence. A cross-sectional study in restructured and not restructured intensive care units. Intensive & Critical Care Nursing. (2016)