Mange tror at tuberkulose er
utryddet, men slik er det ikke. I store deler av verden er tuberkulose den sykdommen som tar flest liv.
Hvert år dør 1,5 millioner mennesker av tuberkulose, ifølge Verdens helseorganisasjon.
Under covid-19-pandemien ble situasjonen enda verre. Flere ble syke og døde av tuberkulose på grunn av nedstengningen og mindre tilgang til helsehjelp.
Trenger hjelp raskere
På samme måte som med covid-19, er testing
og rask behandling viktig for den som er syk. Det er også viktig for å forhindre at de syke
smitter andre.
Men dagens testmetoder er ikke gode nok.
– Med
økningen i antall sykdomstilfeller og dødsfall under covid-19-pandemien kan vi
ikke understreke behovet for tidlig, rask og nøyaktig diagnostisering nok, sier
Bih Hycenta Chendi.
Hun er forsker ved Stellenbosch University i
Sør-Afrika. Der jobber hun med professor Novel Chegou.
De to samarbeider med professor Anne Ma Dyrhol-Riise ved Institutt for
klinisk medisin på Universitetet i Oslo (UiO).
Hva er tuberkulose?
Tuberkulose er en infeksjonssykdom som forårsakes av tuberkelbakterien.
Infeksjonen kan oppstå i ulike organer i kroppen, som i lungene, i hjernen, i lymfekjertlene og i skjelettet.
Immunforsvaret spiller en sentral rolle i utviklingen av tuberkulosesykdom.
Personer som blir syke, har som oftest blitt smittet av tuberkelbakterien en eller annen gang tidligere i livet. De som bor i områder med mye tuberkulose, blir ofte smittet i løpet av barndommen.
Likevel blir de fleste ikke syke, men får det som kalles latent tuberkulose. Det vil si at det ligger en liten rest av tuberkulosebakterien i kroppen. Immunforsvaret holder infeksjonen i sjakk.
Hvis immunforsvaret blir svekket, for eksempel på grunn av sykdom eller at personen blir eldre, klarer ikke alltid immuncellene å holde tuberkulosen i sjakk. Det er først da at personen blir syk.
Unøyaktige, trege tester
Tuberkulose forårsakes av en bakterie som
heter Mycobacterium tuberculosis.
Den vanligste måten å teste på i dag er å
dyrke en bakteriekultur. Helsepersonell tar prøver av pasientens slim fra
halsen og ser om den inneholder bakterien.
– Det finnes flere utfordringer med dagens tester. En av dem er at det
tar lang tid å få resultatet. I tillegg er ikke disse testene så nøyaktige,
forteller Chendi.
– Spesielt
i områder med dårlig infrastruktur, som flere områder i Sør-Afrika, er det et stort behov for nye testmetoder, legger hun til. Sør-Afrika er et av landene i verden som er hardest rammet av tuberkulose.
Har funnet ny og bedre måte
Chendi og kollegene jobber med å finne nye
og bedre testmetoder. I en ny studie har de funnet ut at noen stoffer i blodet kan
vise om en person har tuberkulose.
Slike stoffer kalles biomarkører. Dette er stoffer som vi kan
måle og som sier noe om pågående immunprosesser i kroppen.
Sammen med professor Novel Chegou (til venstre) har Bih Hycenta Chendi funnet ut at noen stoffer i blodet kan vise om en person har tuberkulose.(Foto: Privat)
– Vi har fått mer kunnskap om hvordan immunsystemet reagerer på en
tuberkuloseinfeksjon. Dette er grunnen til at noen forskere har foreslått at
disse biomarkørene kan brukes til å diagnostisere tuberkulose, forklarer
Chendi.
Flere biomarkører kan brukes
Annonse
Forskerne
analyserte blodprøver for å se om de ulike biomarkørene kunne brukes til å
diagnostisere tuberkulose i et land som Norge, hvor forekomsten av
tuberkulose er lav.
– De
fleste biomarkørene som vi så på, kunne påvise med god nøyaktighet om en person
hadde tuberkulose, sier Chendi.
Hun forteller at dette samsvarer med hva andre
forskere har funnet i tidligere studier.
I tillegg så Chendi og kollegene på
kombinasjoner av ulike biomarkører.
– Sammenlignet
med én enkelt biomarkør gjorde kombinasjonene av forskjellige biomarkører det
enda bedre, legger hun til.
Ser om
behandlingen virker
Pasienter med tuberkulose er ofte alvorlig
syke og innlagt på sykehus. Behandlingen er en langvarig antibiotikakur. Målet er å ta knekken på infeksjonen.
I studien så forskerne på om testene basert på
biomarkører også kunne brukes til å se på om behandlingen har en effekt.
– Vi
så at konsentrasjonen av noen av biomarkørene i blodet endret seg underveis i
behandlingen. Vi så endringer to uker, to måneder og seks måneder etter
behandlingsstart. Dette tyder på at testene kan være nyttige for å overvåke
behandlingsresponsen, forklarer Chendi.
Færre ukjente tilfeller
Forskerne mener at det kan være mulig å
utvikle nye og bedre tester for tuberkulose basert på biomarkørene som de så på
i studien.
– Resultatene
fra studien vår er lovende. De viser at biomarkørene som vi undersøkte, har god
diagnostisk verdi for tuberkulose, sier hun.
Annonse
Spesielt i områder som er hardt rammet av
sykdommen og som har dårlig infrastruktur, kan denne testmetoden få stor
betydning.
– Sammenligningen mellom pasienter i Sør-Afrika og Norge gjorde det mulig å undersøke blodprøver fra personer med ulik bakgrunn, sier forsker Bih Hycenta Chendi (til høyre). Her er hun sammen med professor Anne Ma Dyrhol-Riise.(Foto: Privat)
– Et slikt verktøy vil sikre at vi raskt og enkelt kan stille
diagnosen. Bedre tester vil være med på å redusere
antall udiagnostiserte tilfeller. Videre kan de som er rammet, få raskere behandling.
Spesielt vil gevinsten være stor i miljøer med få ressurser i afrikanske land,
ifølge forskeren.
Blodprøver i
Sør-Afrika og Norge
Studien er et samarbeid mellom forskere
fra Immunology Research Group ved Stellenbosch University og forskningsgruppen Kroniske
infeksjonssykdommer ved UiO og Oslo universitetssykehus (OUS).
Forskerne undersøkte blodprøver fra 107
personer med tuberkulose, 78 personer med annen lungeinfeksjon og 150 personer
uten tuberkulose i både Sør-Afrika og Norge.
– Sammenligningen mellom pasienter i
Sør-Afrika og Norge gjorde det mulig å undersøke blodprøver fra personer med
ulik bakgrunn og som er smittet av bakterien, som gir tuberkulose i ulike deler
av verden, forklarer Chendi.
Dermed gikk det an å undersøke hvor mye biomarkørene kunne bety for en diagnose i grupper av mennesker med forskjellige egenskaper. Forskerne brukte ulike statistiske metoder
for å undersøke biomarkører og immunrespons.
Studien var en del av Bih Hycenta Chendis
doktorgradsarbeid. Hun fikk stipend fra UiO og jobbet i forskergruppen ved UiO
og OUS i 2019. Hun disputerte ved UiO i 2022.
Forskerne i Stellenbosch og Oslo fortsetter samarbeidet.
Forskerne ved UiO og OUS er videre partnere i et Horisont
Europa 2020-prosjekt hvor de skal se på persontilpasset behandling for
tuberkulosepasienter. Her tar de sikte på å utvikle en medisinsk
algoritme for å identifisere tuberkulosepasienter som kan dra nytte av
immunrettet persontilpasset behandling.
