Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Idrettsmedisiner Hege Clemm fra Universitetet i Bergen deltok i et internasjonalt helseteam som bidro under lekene i Tokyo 2021.
Idrettsmedisiner Hege Clemm fra Universitetet i Bergen deltok i et internasjonalt helseteam som bidro under lekene i Tokyo 2021.

Smittefrykt trumfet mental helse under OL i Tokyo

Redselen for spredning av korona under lekene førte til at andre sider ved de smittedes helse ble neglisjert.

Da Tokyo OL endelig gikk av stabelen i sommeren 2021, var det det største mesterskapet som ble avviklet midt under en pandemi.

Vertsnasjonen Japan opplevde et behov for å styrke helsebemanningen. Et internasjonalt team av leger, fysioterapeuter, psykologer og sykepleiere bidro derfor under lekene.

Idrettsmedisiner Hege Clemm ved Universitetet i Bergen var den eneste norske legen som deltok i dette teamet og én av tre fra Europa.

Oppgaven var å bistå på en poliklinikk opprettet for utøverne i OL-landsbyen, men først og fremst å hjelpe til på isolasjonshotellet som ble opprettet for de smittede.

Erfaringene herfra har nylig blitt publisert i det vitenskapelige tidsskriftet British Journal of Sports Medicine.

– Vi opplevde at vertsnasjonen hadde søkelys på og gode rutiner for å forhindre smittespredning både for utøverne og for befolkningen. Dessverre gikk det på bekostning av andre sider ved de smittedes helse, forteller Clemm.

Det internasjonale teamet sitt hovedoppgave ble i praksis å bidra med språkkunnskaper.
Det internasjonale teamet sitt hovedoppgave ble i praksis å bidra med språkkunnskaper.

Dårlig kommunikasjon

Mange av utfordringene var knyttet til dårlig kommunikasjon. Da det internasjonale teamet kom til isolasjonshotellet, ble de møtt av utøvere som nettopp hadde blitt isolert, men som ikke forstod hvorfor.

Japanerne snakket dårlig engelsk, og verktøyene de brukte for oversettelse var heller ikke gode nok. Utøvere fikk samtidig drømmen om OL-deltagelse og medalje knust, noe som for mange førte til både gråt og fortvilelse.

Det var også dårlige muligheter for kommunikasjon mellom de isolerte og deres nasjonale delegasjon.

I enkelte tilfeller førte dette blant annet til at mange ikke fikk tak i den reseptbelagte medisinen de hadde behov for. Dessuten var kostholdet ensidig.

Helsesjekkene ble delt inn og utført av de som best kunne kommunisere med de smittede.
Helsesjekkene ble delt inn og utført av de som best kunne kommunisere med de smittede.

Gikk ned i vekt

– Vertsnasjonen hadde i beste hensikt forsøkt å tilpasse dietten mer til et vestlig kosthold, noe som ikke ble så vellykket og utøverne fikk det samme måltidet til frokost, lunsj og middag. Det ble dessuten ikke tatt hensyn til den enkeltes diettbehov, som for eksempel cøliaki, forklarer Clemm.

Hun sier flere av de isolerte gikk ned i vekt i løpet av oppholdet på isolasjonshotellet.

Tiltak for å forhindre selvmord hos de isolerte bidro også til å forverre situasjonen:

– Japan er veldig opptatt av selvmord og det med rette, på grunn av svært høye selvmordstall i landet. For å forhindre risikoen for selvmord var det ikke lov til å åpne vinduene på hotellet. Det i seg selv ga en enda sterkere følelse av klaustrofobi, forklarer Clemm.

Vertsnasjonens forsøk på å tilpasse dietten et mer vestlig kosthold var ikke så vellykket.
Vertsnasjonens forsøk på å tilpasse dietten et mer vestlig kosthold var ikke så vellykket.

Foreslo tiltak til Beijing-OL

Det internasjonale teamet sitt hovedoppgave ble i praksis å bidra på det mellommenneskelige planet, med språkkunnskaper som en av de viktigste ressursene.

Helsesjekkene ble delt inn og utført av de som best kunne kommunisere med de smittede. De sørget også for at det ble opprettet kontakt mellom isolasjonshotellet og psykologtjenester tilbudt av OL-arrangøren.

På bakgrunn av deres erfaringer har de skrevet en liste med foreslåtte tiltak.

Her nevner de blant annet viktigheten av å få informasjon og dokumentasjon om situasjonen man er i på et språk man forstår. At det skal tilrettelegges for at de isolerte får god og riktig kost og sørge for at andre helsetilstander blir ivaretatt i tiden man er innestengt.

Viljen til tilrettelegging varierer mellom nasjoner

De anbefalte retningslinjene ble brukt under planleggingen av lekene i Beijing. IOC kan imidlertid ikke instruere vertsnasjonen i detalj, og Clemm sitt inntrykk er at det var lite som forandret seg under lekene i Beijing, med unntak av et par punkter:

– Det så ut til å være bedre muligheter for kontakt mellom utøvernes delegasjon og de som var isolerte på hotellet. De kunne bistå med livsnødvendigheter, som medisiner. I tillegg så vi at det var større fleksibilitet med tanke på kostholdet, med muligheter til å bestille mat utenfra, forteller Clemm.

Hun understreker at hun ikke selv har deltatt som personell under mesterskapet i Beijing, og at inntrykket hennes kommer fra media.

Selv erfarte hun i Tokyo at viljen til å tilrettelegge for de isolerte varierte veldig mellom de ulike delegasjonene:

– Utøverne i et OL kommer fra ulike land med ulik kapasitet for organisering og holdning til de som ikke lenger kan delta i mesterskapet. Enkelte utøvere i Tokyo ble helt glemt av sitt land sin delegasjon i det øyeblikket de ikke lenger kunne konkurrere, forteller Clemm.

Lite smitte i Tokyo tross alt

De aller fleste som testet positivt under OL i Tokyo, var japanere tilknyttet lekene enten som frivillige eller andre aktører. Til sammen ble under 500 registrert smittet og mindre enn 40 utøvere.

Clemm og hennes kolleger i det internasjonale teamet samarbeidet tett med sine japanske kolleger, og hun vil berømme dem for sin innsats for å forhindre smittespredning.

– At så få ble smittet, i et arrangement som samlet over 11.500, idrettsutøvere, 80.000 støttepersonell og 110.000 frivillige, er ganske utrolig, sier legen.

Hege Clemm vil berømme sine japanske kolleger for sin innsats under OL for å forhindre smittespredning.
Hege Clemm vil berømme sine japanske kolleger for sin innsats under OL for å forhindre smittespredning.

Kan bli et tema under fotball-VM i Qatar

Selv om de fleste tiltakene i Norge nå er historie, er pandemien i høyeste grad enn realitet, og isolasjonshotell kan raskt bli et tema også under VM i fotball i Qatar vinteren 2022.

Hun håper og tror at erfaringene deres er noe vertsnasjonen vil ta med seg inn i planleggingen av mesterskapet:

– Vi er fortsatt i en pandemi, og fokus på smittehåndtering er alltid et tema under store mesterskap. Da er det viktig å huske på at for menneskene oppi det her, så er det andre ting som er vel så viktig og kanskje enda viktigere. De får på et øyeblikk frarøvet alle rettigheter, samtidig som de får frarøvet en drøm og fullendelsen av et prosjekt de gjerne har jobbet hardt med i flere år. Det er en krisesituasjon for de aller fleste. Uansett hvilken posisjon man er i, understreker Clemm.

Referanse:

J Tod Olin mfl.: Lessons learned from the Tokyo games isolation hotel experience. British Journal of Sports Medicine, 2022. (Sammendrag) Doi.org/10.1136/bjsports-2021-105116

Powered by Labrador CMS