Sterke ansiktssmerter kan redusere livskvaliteten betydelig. Injisert botox kan lamme smertesignalene og gi pasienter et bedre liv. (Foto: Steinar Kvam)
Tror botox kan hjelpe mot ansiktssmerter
Pasienter med kroniske ansiktssmerter trekker tenner, tar en haug med smertestillende og er på en evig rundgang mellom helsetilbud – uten at det virker. Nå vil forskere forsøke å behandle smertene med botox.
Svein IngeMelandfrilansjournalist
NTNU
Ingen har tidligere prøvd det stipendiat Kent Are Jamtøy gjennomfører på 30 pasienter.
Forskningen hans går ut på å bruke det kirurgiske presisjonsinstrumentet Multiguide for å injisere botox og midlertidig lamme en nerveknute som ligger dypt inn i ansiktet, bak bihulene og nær hjernen.
– Vi tror at nerveknuten av en eller annen grunn har løpt løpsk og sender signaler til hjernen som tolkes som smerte. Ved å slå ut smertesignalene med botox en periode, ønsker vi å få hjernen ut av alarmmodus, forklarer Jamtøy.
– Når alarmen er slått av, tror vi at hjernen vil håndtere nervesignalene som normale når de vender tilbake etter hvert som botoxen forsvinner. Hypotesen er at sensitiviteten avtar og at livskvaliteten til pasienten bedres kraftig.
Studien er en del av Jamtøys doktorgradsarbeid ved institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU.
Stipendiat Kent Are Jamtøys forskning kan bli viktig for å hjelpe folk med enkelte type ansikts- og hodesmerter. (Foto: Svein-Inge Meland)
Lovende resultater
Selv om forsøket er eksperimentelt, famler ikke forskeren i blinde.
Instrumentet som brukes til å navigere i kroppen og sprøyte inn botoxen, er utviklet ved NTNU. I forbindelse med godkjenningsprosessen for Multiguide er det utført en rekke sikkerhetsstudier ved St. Olavs Hospital.
Disse studiene har vist svært lovende resultater ved injisering av botox i nerveknuten sphenopalatin ganglion for alvorlig hodepine, klasehodepine og migrene.
Illustrasjonen viser hvor det kirurgiske presisjonsinstrumentet Multiguide injiserer botox. Området ligger dypt inn i ansiktet, bak bihulene og nær hjernen. (Illustrasjon: NTNU)
Lang vei til diagnose
Omkring 200 pasienter i Norge har sykdommen persisterende idiopatiske ansiktssmerter. Disse smertene er vedvarende og uten påviselig årsak.
Sykdommen er så sjelden og symptomene så diffuse at det nesten alltid går lang tid før pasienten får rett diagnose. I praksis settes den etter at alle andre diagnoser er eliminert.
– En typisk pasient har gjerne vært innom tannlege, fysioterapeut, øre-nese-hals-spesialist, nevrolog, nevrokirurg, kjeve/ansiktskirurg og tatt epilepsimedisiner og antidepressiva. CT eller MR-bilder klarer ikke å påvise noen årsak. I desperasjon forsøker noen alternativ behandling, gjerne i utlandet, forteller Jamtøy.
Smertefull hverdag
Som kjevekirurg har Jamtøy tatt imot pasienter som har trukket flere tenner, uten at det ble funnet noe feil med tanna, og uten at smertene avtok etterpå. For pasienten er det vanskelig å påvise hvor smerten kommer fra, og den blir ofte forvekslet med tannpine.
Sterke ansiktssmerter er ofte funksjonsnedsettende, og livskvaliteten reduseres betydelig.
Pasientene kan ha problemer med daglige aktiviteter. En stor andel faller ut av arbeidslivet. Dessverre får mange merkelappen helseshoppere og problempasienter, forteller Jamtøy.
Forveksles ofte
Annonse
Lidelsen forveksles ofte med en annen type smerter i ansiktets store følenerve, trigeminusnevralgi.
Dette er stikkende smerte, som elektriske støt, som kommer og går.
Persisterende idiopatiske ansiktssmerter er ikke fullt så intense, de arter seg hovedsakelig bare på én side av ansiktet og de er kroniske og uten påviselig årsak.
Opereres i utlandet
Noen pasienter er behandlet i utlandet med en stor operasjon der et implantat med en stimulator settes inn i nerveknuten sphenopalatin ganglion.
– Operasjonen gjør at alle impulsene fra nerveknuten til hjernen blokkeres når stimulatoren aktiveres. Dette medfører en del uheldige bivirkninger som påvirker tårevæskeproduksjon og slimhinnene i nesen og munnen.
– Botox har en langt mer målrettet virkning som tar ut signalene vi er ute etter, samtidig som botoxen går ut av kroppen etter en stund.
Alle får behandling
Jamtøys studie er en randomisert dobbel-blindet, placebokontrollert, overkrysning, pilotstudie. Det vil si at hverken pasient eller behandler, vet om det injiseres botox eller saltvann.
Virkninger registreres i fem måneder etter første injeksjon, før det blir en runde nummer to. De som fikk botox første gang får saltvann, og de som fikk saltvann først får botox. Så følger tre måneder med registrering av virkninger.
Pasienter som eventuelt opplever en positiv effekt av behandling, har en garanti om å få videre behandling.
Jamtøy samarbeider med Nasjonal behandlingstjeneste for uavklarte ansiktssmerter i Bergen.
