De to Sintef-teknologene Christian Askeland (t.h.) og Jon Eiesland tester ut det nye navigasjonssystemet i laboratoriet.  (Foto: Thor Nielsen/Sintef)
De to Sintef-teknologene Christian Askeland (t.h.) og Jon Eiesland tester ut det nye navigasjonssystemet i laboratoriet. (Foto: Thor Nielsen/Sintef)

Skyter botox inn i migrenesenter

Forskere sprøyter inn gift som lindrer pasientens migreneanfall. Nå skal verktøyet som gjør dette mulig, spisses enda mer. 

Publisert

Botox

Eller botulinumtoksin er en nervegiftig protein som blir produsert av bakterien Clostridium botulinum

Selv om det er svært giftig, blir det benyttet til å behandle muskelspasmer og i kosmetikk. Det blir solgt kommersielt under navnet Botox og Dysport.

Botulismetoksinet har også blitt produsert som biologisk våpen av flere nasjoner. Det er anslått at 1 gram krystallisert botulinium toksin er nok til å ta livet av mer enn en million mennesker.

I tillegg til klasehodepine, prøver forskere ved NTNU ut botox hos magekreftpasienter. 

Kilde: Wikipedia

 

Det ser ut som en pistol der skjeftet er byttet ut med en lang nål. Ut fra sprøytespissen kommer nervegiften botox, som presses inn i pasientenes migrenesenter. 

Instrumentet er utviklet ved NTNU, basert på en oppfinnelse av legen Daniel Bratbak ved St. Olavs Hospital og brukes nå til å behandle migrenepasienter. 

Instrumentet Multiguide med iPhone.  (Foto: Thor Nielsen)
Instrumentet Multiguide med iPhone. (Foto: Thor Nielsen)

Men for at kirurgene skal få plassert nålespissen mindre enn én millimeter fra målet, må navigasjonssystemet fortelle dem hvor spissen er til enhver tid – i tillegg til å vise det på en lettfattelig måte. Denne oppgaven har et knippe Sintef-forskere jobbet med siden 2014.

Presisjon er alfa og omega

I laboratoriet demonstrerer forsker Christian Askeland utstyret. «Pistolen» er rettet mot hodet på en dukke på benken. Hjernen er avbildet på en skjerm i bakgrunnen.

– Kirurgen trenger bildeveiledning mens han utfører kirurgi. Det er viktig å treffe og injisere innenfor fem millimeter, og det er en fordel at treffet er mindre enn én millimeter fra målet. Å kunne se ting på skjermen er derfor en forutsetning for å kunne bruke instrumentet, sier han.

I dag benyttes systemet BrainLab for å få opp snittbilder av hodet mens kirurgen jobber. Sintef-forskerne vil erstatte dette med sin egen forskningsplattform som vil være mer effektiv og tilpasset bruker. Det nye systemet har fått navnet CustusX.

– BrainLab kan brukes til alle typer operasjoner, men her snakker vi om en klart definert oppgave. Nemlig å stikke på et punkt, få nåla inn i en bane og så å treffe et bestemt senter. Da kan vi også dra nytte av en mer tilpasset løsning, mener Askeland.

Behov for skjerm og instrument i ett

Oppfinner og lege Daniel Bratbak har sitt daglige virke på Nevrokirurgisk avdeling på St. Olavs hospital, der jobben blant annet er å dempe symptomene til migrenepasienter.

Det som skaper klasehodepinen, eller migrenen, er at det settes i gang impulser i et senter som ligger fem til seks centimeter innenfor huden. Det er i dette senteret at botoxen injiseres. Impulsene reduseres eller fjernes i tre til ni måneder etter inngrepet. Så kommer pasienten tilbake for ny injeksjon.

– Pasienten ligger foran meg, og som kirurg må jeg være helt konsentrert om hvor jeg skal gå inn med sprøytespissen. Dersom jeg må flytte blikket opp mot en dataskjerm der bildeveiledningen er, betyr dette et avbrudd og at jeg må reorientere meg igjen, sier Bratbak.

Kirurgen så derfor behov for en liten skjerm som kunne holdes i samme synsfelt og hadde en idé om å montere en iPhone på instrumentet. Med dette mente han at han kunne operere med instrumentet og blikket rettet på ett sted.

Mer effektivt for pasientene

I dag går migrenepasientene inn på Kirurgisk avdeling for å bli behandlet. Med et bedre navigasjonssystem kan pasientene flyttes fra operasjonsrommet til poliklinikken der en nevrolog kan gjøre hele inngrepet. Dette kan effektivisere behandlingen betraktelig.

Christian Askeland arbeider nå med skjermvisualisering som skal forenkle det å plassere nålespissen akkurat der man ønsker.

– I tillegg skal vi visualisere veien mot målet på en bedre måte slik at kirurgen for eksempel ikke ved et uhell treffer på et bein på veien. Vi kjenner systemet godt og skreddersyr nå plattformen til nettopp migreneoperasjoner.

Askeland sier han ikke har bakgrunn for å si at den nye navigasjonen vil bli mer nøyaktig, men ved å samle alt innhold i ett verktøy slik at kirurgen slipper en reorientering, vil systemet utvilsomt bli mer brukervennlig.

–Det hjelper lite med god nøyaktighet i selve systemet om ikke brukeren får utnyttet det, avslutter han.