Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Eksempel på kroner i litium disilikat-forsterket glasskeram, et av de nye materialene som kroner lages i.
Eksempel på kroner i litium disilikat-forsterket glasskeram, et av de nye materialene som kroner lages i.

Nye erstatningstenner er ikke alltid like bra som gamle

Ny teknologi er i ferd med å overta flere av tannteknikerens oppgaver. Men blir resultatet like bra?

Publisert

Er du så uheldig å miste store deler av en tann, står du ofte igjen med for lite tann til at du kan bygge den opp med en fylling.

For å gjenskape tannen, kan tannlegen da sette inn en krone. Mister du hele tannen, kan tannen erstattes av en bro.

– Tidligere ble kroner og broer i hovedsak laget manuelt på tanntekniske laboratorier, men nå er ny digital teknologi i ferd med å overta flere og flere av tannteknikerens oppgaver, sier Bjørn Einar Dahl, universitetslektor ved Institutt for klinisk odontologi på Universitetet i Oslo (UiO).

Han har undersøkt om den nye teknologien fungerer like godt som den gamle.

Det korte svaret er todelt: Mens de digitalt produserte broene ser ut til å være like gode, er kronene fortsatt best når de produseres på gamlemåten.

Fra avtrykk til digitalt bilde

Tidligere brukte tannteknikere et avtrykksmateriale for å ta avtrykk av tennene, ifølge Dahl. Så ble kronene eller broene fremstilt i kobolt-krom ved hjelp av støpeteknikk. Tannteknikeryrket er et håndverk som krever høy grad av menneskelig presisjonsarbeid.

Nå framstilles broene og kronene i stedet ved hjelp av maskiner som skanner tennene og lager et digitalt bilde.

– Det digitale bildet sendes til en såkalt CAD/CAM-maskin. Denne freser eller printer ut kronene og broene som skal erstatte de ødelagte tennene.

For å undersøke om resultatet med denne teknologien blir vellykket, har Dahl sett nærmere på sementtykkelsen. Tannlegen må nemlig bruke en slags sement når kronene og broene festes til det som er igjen av tennene. Denne må ha korrekt tykkelse, hvis ikke kan kronen eller broen falle av eller bli ødelagt.

Nye materialer

Dahl undersøkte nye broer og kroner i fem ulike nye materialer. Disse ble testet mot kroner og broer laget av støpt kobolt-krom, som ble brukt tidligere.

Bjørn Einar Dahl.
Bjørn Einar Dahl.

– Jeg undersøkte kun tre eksemplarer av hver av de ulike kronene og broene. Dette er et lite antall, men det ble kompensert for gjennom å undersøke tykkelsen på sementspalten på mange flere steder enn hva som vanligvis er blitt gjort, forklarer han.

Dette var mulig på grunn av såkalte trippel-skann- og dual-skann-metoder, der en skanner tar digitale bilder av festestedet, kronen eller broen samt sementspalten.

Metoden trippel-skann gjør det mulig å undersøke sementspalten mellom tenner og kroner nøye.
Metoden trippel-skann gjør det mulig å undersøke sementspalten mellom tenner og kroner nøye.

Gamle kroner hadde best feste

– Jeg fant at sementspalten for kroner i kontrollgruppen, altså støpt kobolt-krom, var mindre enn for alle de andre kronetypene. For broer fant jeg ingen forskjell på de ulike typene, sier Dahl.

Sementspalten skal ikke være null, for da er det ikke plass til sement, men ha verdier på inntil 120 mikrometer for å være klinisk akseptabel, forklarer han. Det ideelle er så nært 25 mikrometer som mulig, men ikke under.

– Dette betyr at kroner fremstilt på gamlemåten kanskje sitter bedre fast enn nye kroner. At en krone ikke mistes eller ramler av, er et kriterium for suksess.

Dahl testet kroner og broer av fem ulike nye materialer: pre-sintret frest zirkoniumdioksid, sintret frest zirkoniumdioksid, frest litium disilikat-forsterket glasskeram, frest kobolt-krom og sintret koboltkrom. Disse ble sammenlignet med støp kobolt-krom, som har blitt brukt tidligere.
Dahl testet kroner og broer av fem ulike nye materialer: pre-sintret frest zirkoniumdioksid, sintret frest zirkoniumdioksid, frest litium disilikat-forsterket glasskeram, frest kobolt-krom og sintret koboltkrom. Disse ble sammenlignet med støp kobolt-krom, som har blitt brukt tidligere.

Best mulig behandling

Når det gjelder broer, bør de som er framstilt med nye materialer og metoder, kunne sitte like godt fast som de som er framstilt på gamlemåten, ifølge Dahl.

Han understreker samtidig at alle kronene og broene oppnådde klinisk akseptable verdier.

Forskeren mener at denne kunnskapen kan være nyttig for tannleger.

– Når ny teknologi overtar, må vi søke etter kunnskap som sikrer at pasientene får best mulig behandling.

Referanse:

Bjørn Einar Dahl mfl.: Digital evaluation of marginal and internal fit of single-crown fixed dental prostheses. European Journal of Oral Sciences, 2018. Sammendrag.
ISSN 0909-8836. s 1- 6 . doi: 10.1111/eos.12576

Verdier på sementspaltens tykkelse.
Verdier på sementspaltens tykkelse.