Mange har trodd at betennelse kan føre til kreft. Nå har man tvert imot oppdaget at betennelse kan bekjempe kreft. Det betyr: I fremtiden kan kreft behandles med en betennelsesfremmende immunkur.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Etter seks års arbeid har forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) og Oslo Universitetssykehus funnet ut hvordan de ulike bestanddelene i immunforsvaret kommuniserer seg imellom for å angripe kreftceller.
De har oppdaget at betennelse bekjemper kreft.
Oppdagelsen deres kan endre den rådende oppfatningen om sammenhengen mellom betennelse og kreft og føre til en helt ny type immunkur mot kreft.
Betennelse er kroppens eget forsvar når et vev eller et organ blir infisert, irritert eller skadet på andre måter. Typiske trekk ved betennelsesreaksjoner er hevelse, rødhet, varme og smerte.
Vanligvis fører betennelsen til at infeksjonen eller skaden helbredes, men noen ganger blir immunforsvaret i kroppen for ivrig og forårsaker kroniske betennelsessykdommer.
Det medisinske navnet er inflammatoriske sykdommer. Noen eksempler er leddgikt, kronisk tarmsykdom og astma. Disse sykdommene behandles med betennelsesdempende medisiner.
Kan være naturlig forsvar
– Kreftforskere har lenge ment at betennelsesreaksjoner i kroppen er en medvirkende årsak til kreft og kan fremme veksten av svulster. En rekke kroniske betennelsessykdommer, slike som kronisk tarmsykdom og kronisk magesår, er forbundet med høyere hyppighet av kreft.
T-hjelpeceller
T-hjelpeceller og makrofager er viktige deler i immunforsvaret.
T-hjelpecellene sporer opp kreftcellene.
Makrofagene blir kommandert av T-hjelpecellene til å drepe kreftceller.
T-hjelpecellene og makrofagene bruker signalmolekyler til å kommunisere.
Noen av disse signalmolekylene er også sentrale i betennelsesreaksjoner.
– Man har derfor trodd at betennelse øker faren for kreft. Noen ganger kan det stemme, men funnene våre viser at visse betennelsesreaksjoner er en del av kroppens naturlige forsvar mot kreft. Det er nytt, forteller forsker Alexandre Corthay ved UiO.
Ikke alle kreftcellene som oppstår i kroppen blir til kreft. Kroppens immunforsvar bekjemper stadig kreftcellene i kroppen. Forskerne har studert hvilke betennelsesreaksjoner i immunforsvaret som er viktige for å bekjempe kreft.
Immunsystemets språk
Betennelsesbeskyttelsen mot kreft er et tett samarbeid mellom to av immunsystemets viktigste bestanddeler; T-hjelpeceller og makrofager.
Forskerne har beskrevet hvilke signalmolekyler som må til for at T-hjelpecellene og makrofagene skal snakke sammen.
– Vi måtte utvikle en helt ny metode for å finne de viktige signalmolekylene. Immunforsvaret kommuniserer med over 200 signalmolekyler, sier Corthay.
Forskerne har testet 33 signalmolekyler og funnet de ni viktigste i kreftbekjempelsen.
– Tre av de ni signalmolekylene er sentrale i betennelsesreaksjoner. Det betyr at de betennelsesfremmende signalmolekylene er en del av immunforsvaret mot kreft.
Annonse
T-hjelpecellene sporer opp kreftcellene ved å gjenkjenne visse proteinforandringer i kreftcellene. Ved hjelp av signalmolekyler instruerer T-hjelpecellene makrofagene i hva de skal gjøre.
Makrofager er storspisende celler og kalles ofte for frontsoldater. Det er med andre ord makrofagene som får den blodtørstige oppgaven å drepe kreftcellene.
Noen ganger er løsningen mer sofistikert. Makrofagene kan også sende ut signalmolekyler som stopper blodkardannelsen i kreftcellene. Blodkardannelsen er viktig for at svulsten skal vokse.
Uten blod blir ikke oksygenet fraktet rundt. Da klarer ikke svulstene å vokse og vil til slutt sulte i hjel.
Immunkur mot kreft
De tre signalmolekylene kan brukes i en fremtidig immunkur mot kreft. Forskerne ser for seg at medisinen kan sprøytes rett inn i svulsten.
– Når vi dekoder språket til immuncellene, får vi muligheten til å finne ut av hvordan vi kan instruere T-hjelpecellene til å sende rett kommando til makrofagene, sier Corthay.
Den nye medisinen skal med andre ord sørge for at T-hjelpecellene kommanderer makrofagene lokalt til å bekjempe svulsten.
Forskerne har frem til i dag forsket på lymfekreft og beinmargskreft hos mus. Nå planlegger forskerne å teste kommunikasjonssystemet mellom T-hjelpeceller og makrofager hos pasienter med lungekreft, prostatakreft og hudkreft.
Forskere har oppdaget at visse betennelsesreaksjoner er en del av kroppens naturlige forsvar mot kreft. Bildet viser makrofager, som er typiske betennelsesceller (grønt), som dreper kreftceller (blått og rødt). (Foto: Clara Hammarström)
Det skal de gjøre ved å lete etter de spesielle signalmolekylene i ti til tjue år gamle kreftprøver for å se om det er en sammenheng mellom signalmolekylene og overlevelse.
Kan stoppe ny kreftbehandling
Oppdagelsen kan bli en spiker i kisten for dagens nye betennelsesdempende behandling mot kreft, som testes ut i verden i dag. Mange krefteksperter mener at betennelse er gunstig for kreftcellen.
Annonse
En naturlig løsning er derfor å bekjempe kreften med betennelsesdempende medisin.
Hvis teorien til UiO-forskerne stemmer, er det isteden fare for at denne behandlingen ikke kurerer, men tvert imot fremmer kreft. Corthay kan ikke utelukke at testbehandlingen foregår ved norske sykehus:
– Betennelsesdempende behandling er ingen god idé mot kreft. Det er bra at denne behandlingen ikke har kommet så langt.
Tross den nye erkjennelsen om at betennelse kan hemme kreft, mener Corthay at det er viktig ikke å skremme pasienter med inflammatoriske sykdommer.
Forsker Alexandre Corthay og stipendiat Ole Audun Werner Haabeth i Bjarne Bogens forskningsgruppe har oppdaget at betennelsesfremmende signalmolekyler er en del av immunforsvaret mot kreft. (Foto: Yngve Vogt)
– Betennelsesdempende medisiner er viktige for å lindre smerte og redde liv, men sammenhengen mellom bruken av disse medikamentene over tid og økt sannsynlighet for kreft er uklar. Til det trengs nye studier, påpeker Corthay.
