Det norske bioteknologifirmaet PCI Biotech er på sporet av en innovativ måte å knekken på kreftceller på – ved hjelp av lys. I disse dager starter den første utprøvningen av metoden på mennesker.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
PCI-teknologien går i korte trekk ut på å hjelpe molekyler som er medisiner til å komme gjennom cellemembranen, og inn i celler direkte der de skal ordne opp.
Hjelperen er lys og lyssensitive molekyler som kalles fotosensibiliserere.
Flaskehals
Å få molekyler gjennom cellemembranen er en flaskehals innen medisin. Det gjør at mange medisiner er mindre virksomme enn de skal være, fordi de rett og slett ikke kommer inn i cellene der de må være for å virke.
Å hjelpe medisiner inn ved hjelp av lys og lyssensitive molekyler er en teknologi som har potensiale til å forbedre alle typer medisiner mot alle typer sykdommer.
For PCI Biotech, som er en spin-off fra kreftselskapet Photocure, som igjen spinner ut av Radiumhospitalet, så er det helt naturlig å begynne med kreft.
Virker på mus
PCI Biotech fokuserer i dag først og fremst på å vise at teknologien deres kan forbedre virkningen av en spesiell type cellegift bleomycin.
I mus med kreft som ble behandlet med bleomycin levert med PCI-teknologien, ble 60 prosent kurert for kreft, mens ingen av musene som bare fikk cellegift ble friske.
Mennesker og mus er som kjent forskjellige, så den første studien av hvordan denne teknologien virker på mennesker er akkurat satt i gang – for å se om lysteknologien kan brukes på en sikker måte sammen med cellegiften, og om den har samme effekt på mennesker som på mus.
Bleomycin brukes i dag for å ta knekken på kreftceller innen vanlig kreftbehandling, men cellegift er ikke spesifikk nok eller virksom nok på kreftcellene, slik at mange kan få store bivirkninger av en behandling som egentlig ikke virker godt nok.
Det er dette PCI-teknologien kanskje kan gjøre noe med.
Et fotosensibiliserende stoff (s) og medisinen (D) blir sprøytet inn i kroppen.
Lyslevering av molekyler
Så hva er PCI?
Det er først og fremst en forkortelse for photochemical internalisation – som på norsk blir noe sånt som fotokjemisk internalisering – eller å bli tatt opp ved hjelp av fotokjemi.
Helt på detaljnivå så er det dette som skjer:
Medisinen og det fotosensibiliserende stoffet blir tatt opp i cellene.
Et fotosensibiliserende stoff og medisinen stoffet skal hjelpe over cellemembranen blir sprøytet inn i kroppen.
De blir ført av gårde med blodstrømmen til alle cellene i kroppen.
Det området eller organet som man vil at medisinen skal virke på belyses med rødt lys.
Medisinen og det fotosensibiliserende stoffet blir tatt opp i cellene ved en prosess som kalles endocytose – men de er nå fanget inne i et endosom, så de
kommer ikke ut og når ikke målet som de skal virke på.
Annonse
Det området eller organet som man vil at medisinen skal virke på, belyses med rødt lys. Dette aktiverer det fotosensibiliserende stoffet som da ødelegger membranen på endosomet, slik at medisinen kommer ut og kan nå målet.
Mange medisiner
Medisinen kommer ut og kan nå målet (T).
Denne teknologien kan brukes til å hjelpe mange slags molekyler over cellemembranen – inn i cellene – der de skal gjøre jobben sin.
Det vil si at PCI-teknologien kan brukes til å forsterke effekten av både gamle medisiner, som cellegiften bleomycin – og nye typer medisiner som genterapi eller andre typer terapier basert på nanoteknologi eller bioteknologiske prinsipper.
