Hvert år får opptil 6000 nordmenn blodpropp i beina. En tilleggsbehandling kan øke sannsynligheten for å normalisere den tette blodåren og unngå senskader.
– Dyp venetrombose, eller blodpropp i beina, er en vanlig lidelse.
– I halvparten av tilfellene vil blodproppen etter hvert løsne og følge blodet til lungene hvor den kan være livstruende, forteller Per Morten Sandset, professor ved Hematologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål.
Ifølge Sandset stanser dagens behandling blodproppen, men hindrer ikke at venene blir ødelagt. Samtidig får veldig mange senfølger som involverer at benet blir hovent og smertefullt.
I dag får pasientene vanligvis det blodfortynnende stoffet Marevan og må bruke støttestrømper i to år. I et prosjekt finansiert av Forskningsrådets program Klinisk forskning, undersøker Sandset og kollegene om det er effektivt å gi pasientene en tilleggsbehandling med et blodproppoppløsende medikament (trombolyse).
Studien er gjennomført ved alle sykehusene i Helse Sør-Øst, og er et samarbeid mellom hematologer/indremedisinere og intervensjonsradiologer.
Flere åpne blodårer
– Medikamentet gis gjennom et kateter i den tette blodåren, og dermed rett inn i blodproppen. Behandlingen har vært i bruk på flere sykehus i varierende grad siden begynnelsen av 1990-tallet, men behandlingen er dyr, og ennå har ingen dokumentert effekten, påpeker Sandset.
200 pasienter er inkludert i studien hvor halvparten av pasientene får standard behandling, mens den andre halvparten får behandling med trombolyse i tillegg.
Prosjektmedarbeider Tone Enden disputerte nylig for sin doktorgrad i emnet, og funnene hennes er lovende.
– Foreløpige funn viser at etter seks måneder er venene oftere åpne hos pasienter som får trombolyse i tillegg til den vanlige behandlingen, forteller Enden.
Følges i lang tid
Blant pasientene som fikk trombolyse, hadde 64 prosent åpne vener, sammenlignet med 34 prosent av pasientene som bare fikk standardbehandling. Det tyder på at venene er normaliserte og drenerer beina slik de skal, ifølge Enden.
Forskerne skal nå følge pasientene i opptil fem år. Først når resultatene etter to års oppfølging er klare, blir det mulig å si noe sikkert om effekten av behandlingen.
– Dersom vi klarer å vise at pasientene får færre kroniske plager og samtidig få bivirkninger, er det et viktig gjennombrudd. Da vil vi kunne anbefale at trombolyse tas i bruk internasjonalt for behandling av pasienter med dyp venetrombose i beina, fastslår Sandset.
Flere tar i bruk metoden
Per Morten Sandset. Foto: Birgit S. Kjelvik.
Fram til nå har det ikke eksistert noen standard prosedyre for hvordan forskning på behandling av dyp venetrombose burde gjennomføres.
Protokollen for metoden og gjennomføringen av denne norske studien har blitt publisert i tidsskriftet Lancet og danner grunnlag for tilsvarende studier både i USA, Nederland og Storbritannia.
– Studiedesignen i disse prosjektene er nesten identisk med vår, og dermed blir det mulig å sammenligne resultatene. Siden vår studie er relativt liten, er det viktig at det kommer til flere og større studier, påpeker Sandset.
Annonse
Referanse:
Resultater fra forskningen er publisert i Journal of the International Society on Thrombosis and Haemostacis.
