Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

I nasjonal handlingsplanen mot antibiotikaresistens er et av målene å få ned bruken av bredspektret antibiotika med tretti prosent innen 2020.
I nasjonal handlingsplanen mot antibiotikaresistens er et av målene å få ned bruken av bredspektret antibiotika med tretti prosent innen 2020.

Riktig bruk av antibiotika gir færre døgn på sykehus

Pasienter som fikk antibiotika ifølge nye retningslinjer hadde lavere dødelighet og færre liggedøgn på sykehus.

Publisert

Antibiotika er livsviktig for oss, men bruken bringer med seg noen fallgruver, som for eksempel at bakterier utvikler resistens. Medisinen tar ikke lenger knekken på motstandsdyktige bakterier.

På grunn av dette ønsker leger og farmasøyter og begrense bruken av såkalt bredspektret antibiotika, som dreper mange ulike bakterier. De vil erstatte den med smalspektret antibiotika, som dreper akkurat de bakteriene som gjør pasienten syk.

For å få sikre rett bruk av antibiotika på sykehus utviklet Helsedirektoratet nye retningslinjer i 2013.

Retningslinjene skal sikre god behandling til pasientene, samtidig som vi ikke skal bruke mer bredspektret antibiotika enn nødvendig, slik at vi får minst mulig resistensutvikling.

I 2016 kom den nasjonale handlingsplanen mot antibiotikaresistens, hvor et av målene er å få ned bruken av bredspektret antibiotika med tretti prosent innen 2020. For å få til dette må retningslinjene følges.

– Tidligere har det ikke blitt gjort noen studier som ser på hvor godt disse retningslinjene er tatt i bruk i norske sykehus og hvordan tiltakene påvirker helsen til pasientene, sier stipendiat Jannicke Wathne ved Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen.

Hun er tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten og Sjukehusapoteka Vest HF.

Best effekt på lungeavdeling

I doktorgraden hennes inngår tre artikler som tar for seg ulike sider ved bruken av antibiotika på i alt tre sykehusavdelinger på tre sykehus på Vestlandet.

Avdelingene som inngikk i studien, var alle lunge-, gastro- eller infeksjonsavdelinger, hvorav en avdeling per sykehus var en kontrollavdeling. På de to andre avdelingene gjennomførte Wathne og kolleger to ulike intervensjoner.

På to avdelinger, lunge- og infeksjonsavdelinger, registrerte farmasøyt og lege hvordan legene foreskrev antibiotika som for eksempel hvilke diagnoser som ble behandlet med hvilken type antibiotika.

Deretter presenterte de resultatene for legegruppen og lot de komme frem til et forslag til hvordan de kan forbedre rutinene.

I tre avdelinger, lunge, infeksjon og gastroavdelingen gikk en infeksjonsmedisiner mer detaljert inn flere pasientcase og diskuterte behandlingen med legegruppen.

Også her skulle legene selv diskutere seg frem til hva de ønsket å forbedre.

Generelt så observerte Wathne at helsearbeiderne var gode på å følge de nye retningslinjene, men forskerne så en klar forbedring særlig hos lungeavdelingene etter intervensjonen. Pasienter ved en lungeavdeling lider som regel av lungebetennelse eller forverring av KOLS.

– Her så vi en økning på 14 prosent på pasientbehandlinger gjort etter de nye retningslinjene, sier stipendiaten.

Ved de øvrige avdelingene så forskerne en økning på to prosent hos infeksjonsmedisin og 1 prosent hos gastromedisin.

Mindre antibiotika gir færre bivirkninger

Årsaken til at de ikke så den samme økningen i infeksjonsavdelingen, kan være at disse er spesialister i infeksjonsmedisin og behandler mer kompliserte infeksjoner som blodforgiftning (sepsis), alvorlige hud- og bløtvevsinfeksjoner eller hjernehinnebetennelse.

Wathne ønsket også å undersøke hvordan de nye retningslinjene påvirket pasienthelsen:

– Ved innføring av nye rutiner kan det være en usikkerhet blant helsepersonellet om disse nye rutinene er til det beste for pasienten. Derfor er dette viktig å undersøke, sier Wathne.

Ved å sammenligne pasientene som fikk behandling etter retningslinjene, og de som ikke fikk det, så de en tendens til at de førstnevnte både hadde kortere liggetid på sykehuset og lavere dødelighet.

Bak disse tallene kan det ligge at det er de friskeste pasientene som får behandling etter retningslinjene, og at de sykeste behandles med mer bredspektret antibiotika før de har fått en skikkelig diagnose.

– Vi har kontrollert for kjente faktorer, som sykelighet, økende alder og diagnose, men det er flere ting som kan spille inn på dødelighet. Rett antibiotikabruk skal sikre pasienten god behandling når antibiotika trengs, færrest mulig bivirkninger og minst mulig resistensutvikling, sier Wathne.

I en tredje og hittil ikke publisert studie ser Wathne nærmere på hvordan antibiotika brukes på sykehusene.

Her fant hun at de aller fleste startet behandlingen av antibiotika i akuttmottak og videre at akuttmottakene var gode på å følge retningslinjene.

Hun fant også at de aller fleste ikke er ferdigbehandlet i løpet av innleggelsen og reiser hjem fra sykehuset mens de fortsatt er på antibiotikakur.

Kunnskap om dette gir nyttig informasjon om hva som skal til for å bedre praksisen ytterligere.

Referanser:

Jannicke Wathne mfl.: The association between adherence to national antibiotic guidelines and mortality, readmission and length of stay in hospital inpatients: results from a Norwegian multicentre, observational cohort study. Antimicrobial Resistance & Infection Control, 2019. Doi: 10.1186/s13756-019-0515-5.

Jannicke Wathne mfl.: The effect of antibiotic stewardship interventions with stakeholder involvement in hospital settings: a multicentre, cluster randomized controlled intervention study. Antimicrobial Resistance & Infection Control, 2018. Doi: 10.1186/s13756-018-0400-7.