Mageplager er noe av det nordmenn sliter mest med.

Mange av dem har irritabel tarm-syndrom (IBS), en sekkebetegnelse for ulike mageplager som for eksempel kan gi magesmerter, oppblåsthet, luftproblemer, diare og forstoppelse.

Å ha IBS kan oppleves som svært invalidiserende, og i tillegg har sykdommen heller ingen klar årsak, i motsetning til for eksempel Crohn’s sykdom, ulcerøs kolitt eller cøliaki.

Forskerne jobber nå derfor på for å finne ut hvordan man kan hjelpe denne pasientgruppen best mulig.

I dag er det mange som får god hjelp gjennom å følge en såkalt lav FODMAP-diett, hvor man kutter ut eller reduserer inntak av for eksempel hvitløk, linser eller epler, matvarer som er fulle av det man kaller «tungt fordøyelige karbohydrater».

For øyeblikket finnes det ingen kur mot IBS, men forskere undersøker nå transplantasjon av avføring. Såkalt fekal transplantasjon kan bedre hverdagen til denne pasientgruppen.

Forskningen på dette feltet er fortsatt i startgropen, og ved Universitetet i Bergen har de for første gang undersøkt sammensetningen av tarmbakteriene til pasientene som har fått behandlingen:

– I tidligere studier har man sett på om symptomene bedrer seg, men vi har også sett på om det er en signifikant endring i bakteriesammensetningen hos pasientene som gjennomfører en fekal transplantasjon, sier bidragsyter til studien, Gülen Arslan Lied, professor ved Senter for ernæring ved UiB.

Les også denne saken fra Universitetet i Bergen:

– Det er ikke farlig å ha mageplager

Flere opplevde bedring

Forskerne i denne studien gjennomførte fekal transplantasjon gjennom gastroskopi. Det innebærer at pasientene får tilført avføring fra friske personer gjennom en slange ned i halsen som går ned magesekken.

Studien inkluderte 13 personer, og alle hadde en variant av IBS som hovedsakelig gir diare:

Bakteriene i avføringen deres ble målt før forsøket, og pasientene ble bedt om å evaluere sine symptomer gjennom et spørreskjema. Deretter ble både symptomer og bakteriesammensetningen i avføringen hos pasientene målt én uke, tre uker, tolv uker og 28 uker etter transplantasjonen. Den ble også sammenlignet med bakteriesammensetningen i donors avføring på de samme tidspunktene.

– Undersøkelsene våre viser at 70 prosent av pasientene opplevde bedring av symptomene sine og bedre livskvalitet, tre måneder etter behandlingen, sier Lied.

28 uker etter hadde effekten dabbet noe av, men det var fortsatt en betydelig forbedring av symptomer. De fant også at bakteriesammensetningen hos de syke og de friske var blitt mindre forskjellig fra hverandre. Med andre ord: Bakterieprofilen hos pasientene ble mer lik den hos donorene.

Bytter ut «slemme» bakterier med «snille»

Bakteriesammensetningen i tarmen vår spiller en stor rolle for hvordan vi føler oss, ifølge forskerne.

– Forholdet mellom de ulike bakteriene i tarmen vår produserer ulike metabolitter, som kan gi symptomer som IBS. Funnene våre kan indikere at det kanskje er mulig å varig endre bakteriesammensetningen i tarmen og reetablere med en sunn bakterieflora hos pasienter med IBS, sier forskeren.

Hun understreker imidlertid at mye forskning gjenstår på dette feltet. For det første er studiene bare gjennomført på pasienter med en variant med IBS som gir diare. Dette er fordi en slik behandling allerede har vært brukt med hell hos pasienter med en spesiell form for tarminfeksjon som kan oppstå etter bruk av antibiotika, Clostridum difficile enterecolitt. Denne har også diare som sine hovedsymptomer.

Kan ikke utelukke placeboeffekt

Studien som ble gjennomført var i tillegg ganske liten. Forskerne kan heller ikke utelukke en placeboeffekt på symptomer:

– Men endringer i tarmbakteriene er reelle objektive funn, understreker Lied.

Nå er forskerne imidlertid i ferd med å avslutte en større, randomisert kontrollstudie. Her får pasientene en av tre behandlinger hvorav en er placebo. Verken behandleren, eller pasienten, vet hvilken behandling pasienten får. På denne måten kan man utelukke at pasienten føler seg bedre fordi vedkommende vet han får behandling som forskeren håper har en effekt. Lied forteller dessuten:

– Vi har også fått støtte fra Norges forskningsråd til en tredje studie, hvor vi skal se nærmere på hvordan bakteriesammensetningen i tarmen påvirker hjernen, sier Lied.

Referanser:

Mazzawi, T. m.fl: The kinetics of gut microbial community composition in patients with irritable bowel syndrome following fecal microbiota transplantation. Plos One. (2018) https://doi.org/10.1371/journal.pone.0194904

LavFODMAP - mat ved IBS. Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer, Helse Bergen. (2016)

Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - Les mer

Les også:

Når sunn mat gjør deg dårlig