Dispensere er svært nyttig for brukere som trenger restriksjoner på medisiner. Men forskerne på Sintef har flere forslag til forenkling og forbedring av . (Foto: Sintef)
Dispensere er svært nyttig for brukere som trenger restriksjoner på medisiner. Men forskerne på Sintef har flere forslag til forenkling og forbedring av . (Foto: Sintef)

Dispensere øker faren for at pasienter får i seg feil medisiner

Dispensere hjemme hos brukerne fungerer bra for noen, men passer ikke for alle. Forskerne bak en ny studie er kritiske til dagens løsning for medisinering.

Published

Forskerne bak studien Min medisin mener at det er behov for å endre tjenesten med medisindispensere og bruk av multidose i hjemmesykepleien.

Nyheten om at flere pasienter har fått for lite av medisinene de trenger, understreker forskernes budskap.

Stort fokus på velferdsteknologi i helse-Norge har ført til at stadig flere kommuner tar i bruk dispensere for medisiner i hjemmesykepleien.

Forsker i Sintef, Kristine Holbø har undersøkt om dagens løsning med multidoser og dispensere fører til sikker medisinering.

Brukere med medisindispenser i hjemmet får utlevert medisiner pakket i poser hver fjortende dag. På gitte klokkeslett kommer det et pip før dispenseren mater ut en pose med legemidler, såkalt multidose.

Det er en god idé, men Holbø kan fortelle at løsningen ikke passer for alle.

– Dessverre kan dagens multidoseløsning også få uheldige konsekvenser, noe vi også har sett på nyhetene. Forskningen vår har avdekket at til tross for at multidoser bidrar til tryggere og mer effektiv pakking av medisiner, er det risiko for feilmedisinering. Dagens løsning ikke er godt nok tilrettelagt for bruk i hjemmet. Denne risikoen er det mulig å gjøre noe med, sier Holbø.

Får ikke vite nok om medisinene sine

Forskningsresultatene viser at utfordringene for brukerne ligger først og fremst i multidose-løsningen.

– Informasjonen på multidose-posene er vanskelig å lese. Posene er skjøre og vanskelige å åpne for noen. Mange har opplevd å miste tabletter på gulvet når de har åpnet posene. I tillegg får ikke brukerne informasjon om hvilke medisiner de tar, om de skal tas før eller etter måltid eller om bivirkninger, for å nevne noe, sier Holbø.

Dette gjør at brukerne ikke har reell mulighet til å kontrollere om medisinene de har fått er de faktisk skal ha.

– Riktignok gir hjemmesykepleien noe informasjon til brukerne, men dette skjer vilkårlig og er sjeldent beskrevet forståelig nok. Dette fører til at de som har multidose er nødt til å stole på at de som doserer har gjort alt rett, understreker Holbø.

Forskerne menes det bør lages mer varierte og persontilpassede løsninger for å informere brukere om medisinene de tar. I dag har for eksempel ikke brukerne tilgang til medisinenes pakningsvedlegg. (Foto: Silje Bøthun)
Forskerne menes det bør lages mer varierte og persontilpassede løsninger for å informere brukere om medisinene de tar. I dag har for eksempel ikke brukerne tilgang til medisinenes pakningsvedlegg. (Foto: Silje Bøthun)

Behov for enklere informasjonen

Hun mener helsemyndighetene må ta grep for å gjøre informasjonen lettere tilgjengelig.

– Hele pakningsvedlegget er kanskje vanskelig å lese for mange, men du bør få vite om du for eksempel skal ta medisinen før et måltid, om du kan kjøre bil og andre bivirkninger, sier Holbø.

Hun kjenner til flere eksempler på pasienter som tar sovemedisin til feil tid fordi de har fått informasjon som ikke er tilpasset deres behov. Det kan for eksempel øke faren for fall.

Det hender også at brukere plukker ut enkelttabletter fra posen. De vil ta for eksempel vanndrivende medisin på et annet tidspunkt, og husker fasongen på tablettene. Dermed reduseres den sikkerheten som ligger i at medisinene er blitt pakket riktig i multidose.

­– Dersom det mangler medisiner, er det en tungvint prosess å skaffe nye. Brukerne har heller ikke har noe reservelager å ta fra hvis de mister en tablett. De kan dermed risikere at de ikke får tatt viktig medisin til rett tid, sier forskeren.

Denne figuren viser hvor lettvint det kan gjøres å merke medisinposer med ulike farger, tydelig informasjon om hva de inneholder, klokkeslett og kode som kan skannes for mer informasjon. (Illustrasjon: Sintef)
Denne figuren viser hvor lettvint det kan gjøres å merke medisinposer med ulike farger, tydelig informasjon om hva de inneholder, klokkeslett og kode som kan skannes for mer informasjon. (Illustrasjon: Sintef)

Tungvint løsning for noen

Enkelte brukere får medisindispenser fordi det er vanskelig å åpne posene med multidoser eller å lese tidspunktet på posene. En dispenser kan være til stor nytte for mange, men den kan faktisk også være unødvendig og upraktisk løsning for enkelte.

– Du kan ikke ta med deg dispenseren i lomma. Det fører til at enkelte brukere føler seg bundet til hjemmet. Behovene er så varierte. Hvis du bare trenger en påminnelse om å ta medisiner, kan en mobiltelefon være en bedre løsning enn en dispenser som står i et rom du ikke oppholder deg i.

– Medisineringen må tilpasses brukernes behov i større grad, understreker forskeren.

Det enkle kan være det beste

– Det er mange som er veldig fornøyde med å få multidoser, men løsningen kan også skape behov for hjelp. Faktisk kan en god gammeldags dosett være lettere å bruke for noen, sier Holbø, og utdyper:

Dispenserne er svært nyttig for de brukerne som trenger restriksjoner på medisiner. Samtidig kan det være mye å tjene på å redesigne selve multidose-løsningen slik at den blir enklere og tryggere å bruke.

For eksempel: Siden medisinene lett spretter bort når posen åpnes, kan den gjøres enklere å åpne slik at færre trenger hjelp fra hjemmesykepleier eller en dispenser til akkurat denne operasjonen. Mange av informantene var opptatt av å være mer selvhjulpne. Løsningene bør legge bedre til rette for det.

Slik bør systemet for medisinering bli bedre:

Forskerne har forslag til forbedring av systemet for medisinering.

– Vi vil gjøre det tryggere, mer praktisk og fleksibelt for brukerne slik at de kan ta riktig medisin på riktig måte til riktig tid, sier Holbø.

Her er forskernes fire forslag:

1. Forenkling av hele medisineringstjenesten

God digital kommunikasjon rundt resepter kan lette arbeidet til de ansatte, og gjøre brukerne mer selvhjulpne med støtte fra apotek og fastlege.

I dag baserer systemet seg blant annet på faks, og utydelig informasjon kan gjøre at fastleger ikke oppdager at pasientene ikke får de medisinene de skal.

E-helsedirektoratet jobber nå med forbedringer for brukere med hjemmesykepleie.

Forskerne har avdekket at enkelte brukere kan klare seg godt uten hjemmesykepleie dersom de får hjelp til bestilling av multidoser. Den digitale løsningen bør derfor utvides til alle dem som har så mange medisiner at de kan ha nytte av multidose, mener forskerne.

2. Nytt design på multidosene

Det ligger et stort potensial i å videreutvikle posene til multidosene. Brukerne må få bedre oversikt over hvilke medisiner de skal ta når.

Posene må også bli lettere å åpne. Alle medisiner som pasienten tar, må kunne inkluderes i samme system, påpeker forskerne.

I dag har mange dosett i tillegg til multidose, og faren er at en av delene blir glemt.

3. Individ-tilpasset informasjon

Forskerne mener at det bør lages mer varierte og persontilpassede løsninger for å informere brukere om medisinene de tar.

Mer detaljert, kvalitetssikret informasjon bør også være lett tilgjengelig på papir, internett eller via en app på telefonen. I dag har ikke brukerne tilgang til medisinenes pakningsvedlegg.

4. Kartlegging av behov

Hjemmesykepleier eller fastlege bør få et verktøy som hjelper dem med å tilpasse medisineringsløsningen til hver enkelt bruker. I dag kartlegges behovet hovedsakelig med tanke på om digitale medisindispensere kan hjelpe brukerne.

Resultatet av en kartlegging kan være at brukerne trenger en elektronisk medisindispenser, eller at de kan ha nytte av tilrettelagt informasjon om hvordan legemidlene skal tas, veiledning i åpning av posene, gode råd for sikker oppbevaring, hjelp til å lage påminnelser på telefon, klokke eller endret tidspunkt for å tilpasse medisineringen til daglige rutiner.

Forskningen er en del av Min medisin-prosjektet.