Forskere ønsker tilgang til brukerdata for å finne ut mer om effekten av mobil helseteknologi. (Illustrasjonsfoto: Georgejmclittle / Shutterstock / NTB scanpix)
Forskere ønsker tilgang til brukerdata for å finne ut mer om effekten av mobil helseteknologi. (Illustrasjonsfoto: Georgejmclittle / Shutterstock / NTB scanpix)

Vanskelig å forske på effekten av helseapper

Tradisjonell forskning gir ikke gode nok svar på hvordan mobile helseverktøy virker for pasienter, mener forsker.

Publisert

Forskere ved Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) og OsloMet – storbyuniversitetet har studert en gruppe pasienter som har selvhjelpsappen Diabetesdagboka på mobiltelefonen.

Ved å analysere hvordan deltagerne bruker appen ville forskerne finne ut mer om hvilken effekt slike apper har for pasientenes helse.

Pasienter med diabetes type 2 kan få langtidsblodsukkeret ned ved å registrere blodsukker, kosthold og fysisk aktivitet på mobilen, ifølge denne studien.

Vanlig forskningsmetode ikke god nok

Doktorgradsstudent Meghan Bradway er en av forskerne som har analysert loggene fra til 101 diabetespasienter, alle brukere av en tidlig versjon av mobilappen Diabetesdagboka.

Forskerne konkluderer med at den tradisjonelle måten å gjøre randomiserte kontrollerte studier på ikke er tilstrekkelig for å forske på mobil helseteknologi.

Tradisjonelle forskningsmetoder baserer seg på analyse av resultater før og etter. For eksempel ved å gi en gruppe medisin og en annen placebo, for så å undersøke virkningen.

– Randomiserte kontrollstudier regnes som gullstandarden innen medisinsk forskning, men med introduksjonen av mobil helseteknologi bør forskere også bruke nye metoder, mener Eirik Årsand, professor i e-helse og ansvarlig for dette prosjektet ved NSE.

Doktorgradsstudent Meghan Bradway sier at brukerlogger gir bedre data. (Foto: Rune S. Bertinussen)
Doktorgradsstudent Meghan Bradway sier at brukerlogger gir bedre data. (Foto: Rune S. Bertinussen)

Hvert trykk må analyseres

Randomiserte studier tar ikke høyde for at pasienter har den mobile helseteknologien med seg hvor enn de går.

Det er derfor svært mange faktorer som spiller inn på hvordan pasienter benytter seg av helseverktøyet.

– Mange faktorer gjør det komplisert å analysere. For det spiller en rolle hvilken telefon eller smartklokke pasienter har, og om de har erfaring med teknologi eller liker å bruke apper. Randomiserte kontrollstudier gir ikke hele svaret. Noen ganger gir det ikke svar i det hele tatt, når brukerne har så ulike tilnærminger til mobil helseteknologi, sier Meghan Bradway.

Hun ser behov for å analysere hvert trykk på skjermen for å forstå hva som skjer.

Langtidsblodsukkeret sank

De 101 deltakerne ble delt inn i grupper, alt etter hvor mye eller lite de benyttet seg av appen.

Studien viste at 29 ikke brukte appen i det hele tatt, 11 brukte den litt, mens 61 pasienter brukte den mye.

Og resultatet var positivt: De 61 som var aktive brukere over lengre tid senket langtidsblodsukkeret sitt med 0,86 prosent, noe som er betydelig da det er anbefalt at blodsukkeret holdes under syv prosent.

– Dette viser hva vi kan oppdage med nye analysemetoder. Vi fant ut mer om hva som skjer når pasienter tar i bruk denne teknologien, blant annet at det er store forskjeller på hvordan de ulike funksjonene i appen ble brukt, sier Bradway.

I appen Diabetesdagboka kan brukeren registrere blodsukkermålinger, insulindosering, karbohydratinntak og fysisk aktivitet, som igjen kommer til nytte ved valg av mat og medisinering. (Foto: Skjermdump fra Google Play)
I appen Diabetesdagboka kan brukeren registrere blodsukkermålinger, insulindosering, karbohydratinntak og fysisk aktivitet, som igjen kommer til nytte ved valg av mat og medisinering. (Foto: Skjermdump fra Google Play)

De aktive fikk langtidsblodsukkeret mest ned

Blodsukkerverdiene ble automatisk registrert i appen, men pasientene måtte selv registrere hva de spiste og hvor fysisk aktive de var. De kunne sette seg personlige mål og søke opp informasjon om diabetes i appen.

De 61 mest aktive brukerne av appen kunne deles i to undergrupper. Den ene registrerte mest mat og fysisk aktivitet, mens den andre benyttet mest blodsukkerfunksjonen og bladde i appen.

– Vi fulgte utviklingen gjennom året, og så at det var de som registrerte mat og fysisk aktivitet som virkelig var interessert i egenbehandling. For disse gikk langtidsblodsukkeret mer ned. Dette er noe vi ikke hadde funnet ut av uten å gå inn i loggen på appen og analysere brukermønsteret, forklarer forskeren.

Verdifull logg av kosthold og fysisk aktivitet

Mobil helseteknologi kan for eksempel være sensorer på kroppen som sender informasjon til mobilen din om blodsukkeret.

Smartklokker kan logge søvn og fysisk aktivitet. Noen diabetespasienter har utstyr for medisinering som kan sende informasjon til en app eller til andre enheter de vil skal motta informasjonen. Dermed slipper de å huske å registrere selv hvor mye medisin de har tatt.

For pasienter med diabetes type 1 er ofte kosthold og mosjon viktige faktorer for å mestre sykdommen.

Mobil helseteknologi kan bidra til at pasientene selv følger med på hvor mye de er i bevegelse eller hva de spiser. Men også helsepersonell og forskere kan følge med, og til og med tilpasse oppfølgingen etter dataene.

Analyser av brukerloggene gir forskerne mye mer informasjon enn det de får fra spørreskjema og medisinske målinger under konsultasjon.

– Vi får se målinger av faktisk fysisk aktivitet, og ikke bare det brukerne husker av aktivitet, sier Bradway.

Anbefaler kurs i smarttelefon

Det kan være mange ulike forklaringer på hvorfor akkurat noen pasienter klarer å redusere langtidsblodsukkeret sitt.

Noen ser nytten mobil helseteknologi, mens andre har behov for støtte og motivasjon for å komme i gang.

– Et opplæringskurs i smarttelefon kan være en god idé for de som vurderer å begynne å bruke for eksempel apper for egenmestring av diabetes. De som allerede liker å bruke slike apper, kan få enda mer informasjon om egen helse, foreslår Eirik Årsand.

Årsand, Bradway og flere andre er allerede i gang med en ny studie, nå for å prøve ut hvordan pasienter med diabetes kan dele data med helsepersonell på nye måter.

I dette prosjektet kan pasienter sende dataene på nett, enten under fysisk konsultasjon eller fjernkonsultasjon.

Referanse:

Meghan Bradway mfl: Analysing mHealth usage logs in RCTs: Explaining participants’ interactions with type 2 diabetes self-management tools, PLOS ONE, 30. august 2018